Halvfulle glass i kulturbyen Trondheim

Jeg ser at Maria Can ypper seg mot kulturbyen Trondheim. Det er visst i tiden å klage fremfor å yte selv.

  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Spesielt om du jobber innen kulturfeltet. Det blir forventet at kommune og stat skal sy puter under armene til kunstnere som blir mer og mer kravstore. Slik er det heldigvis ikke i Trondheim. Her holder vi kjeft og gjør jobben vår.

Jeg er selv profesjonell musiker i Trondheim og for meg er glasset alltid halvfullt. Her i byen tenker vi positivt og tilpasser oss forholdene. Selv om vi spiller spektakulære verker med Trondheim Sinfonietta så fungerer det helt greit at vi øver inn musikken i en kantine der vi polstrer oss med ørepropper og godt humør. Jeg spiller til daglig i Luftforsvarets musikkorps og vi gleder oss til hver konsert vi kan gjøre på Byscenen; selv om det er en konsertsal bygget for rock og pop. Blant de fem forsvarskorpsene i landet har vi den høyeste leieprisen og den minst anvendelige konsertsalen. Men vi tilpasser oss. Noen ganger vikarierer jeg i Trondheim Symfoniorkester. Det er en fryd å få spille i selveste flerbrukssalen Olavshallen. Altså en sal som både skal formidle akustisk musikk og ikke minst legge til rette for at Madrugada kan komme og blåse ut høyttalerne med sin dundrende blårock. Det akustiske kompromisset som gjøres på grunn av sjangerspriket er selvsagt en tap-tap situasjon. Likevel; vi tilpasser oss. Men er kanskje litt misunnelige på steder som Kristiansund, Stavanger, Bodø og Stjørdal der de har konsertsaler som er spesialdesignet akustisk musikk.


Hit kommer kulturen for å dø

Vinbarer og luksushotell er ikke oppskriften på et levende og dynamisk kulturliv.


Og hva med korbevegelsen i regionen! Er folk klar over at de holder et så høyt nivå at de reiser rundt og plukker med seg internasjonale priser i et tempo som ligner RBK sine glansdager? Vi kan jo bare drømme om en akustisk sal der de kunne fått holdt konserter under optimale forhold; men så lenge vi har en kirke på hvert hjørne så er jo egentlig ikke dette en stor sak. Bare litt synd at de må få godkjent settlista av menighetsrådet for hver konsert. De tilpasser seg!

La meg dra frem enda en positivt side med kulturbyen Trondheim: Rotvoll Kunsterkollektiv har blitt en suksess! Et hus med mange øvingsrom der et helt kollektiv av spennende kunstnere får boltre seg og lage nye spennende konstellasjoner basert på tilfeldige møter i korridorene. Litt synd er det jo at ventelistene er uoverkommelig lange slik at vi fortsatt må forvente at etter endt musikkutdanning så havner de fleste jazzmusikere, klassiske musikere og ikke minst musikkprodusentene fra NTNU på første tog til Oslo. De må jo komme seg dit «det skjer». Litt kjipt er det jo at mange av dem oppnår både suksess og oppmerksomhet etter skifte av postkode. De tilpasser seg sikkert de også.


– Det er et desperat behov for arealer for å skape den aktiviteten vi trenger

Viktige tilbud fjernes i Trondheim. Musikere og produsenter står på venteliste for lokaler.


Men det finnes så mange andre aktører og festivaler her i byen som beriker Trondheims kulturmiljø med sin tilpasning. Hvem trenger egentlig nytt konserthus? Hvem trenger øvingslokaler? Det funker jo greit slik det er nå. Trondheimsolistene kan fremføre sine klassiske perler og spennende samarbeidsprosjekter på den knøttlille scenen i frimurerlogen der det tross alt er litt badebasseng-akustikk. Jazzfest kan boltre seg i deilig konferanse-stemning når de avholder sine største konserter hos et av byens gedigne hoteller. Trondheim Jazzorkester er en bauta i internasjonal målestokk. På sine prosjekter klarer de å lokke gamle Trondheims-studenter til å sette seg på toget tilbake til bartebyen for å sette internasjonal standard for moderne improvisert musikk. De fleste musikerne tar selvsagt fly tilbake til sine hjembyer så fort konserten er over.


Fortviler over riving: - Det å ha slike lokaler som ikke koster skjorta, har hatt alt å si

Musikere og andre kulturaktører fortviler når Cecilienborgveien 2 rives. Mange mangler nå egnet øvingslokale, og advarer kommunen om ringvirkningene av dette.


Kulturbyen Trondheim har en greie på gang som jeg tør påstå fungerer helt greit. La oss ikke ødelegge den bedagelige og trygge hverdagen som kulturarbeiderne i Trondheim tross alt har klart å oppnå gjennom halvfulle glass, tilpasninger og godt humør. Hele bransjen er jo tross alt et stort tapsprosjekt og koster mer enn nok penger i utgangspunktet. Hvem trenger naive drømmer om europeiske kulturbyer eller skrik og skrål i debattinnlegg. La oss heller snakke om kunstgress, fire-felts veier og hoppbakker til hundrevis av millioner. Så skal vi kulturarbeidere love å gjøre det beste ut av de lokalene og midlene som byen stiller til rådighet. Ingen ønsker vel at det skal bli dårlig stemning?

PS! Jeg spiller i et rockeband som består av seks musikere med til sammen 120 års virke i Trondheims musikkmiljø og med hundrevis av kjentfolk i alle krinker og kroker. Vi er nå inne i vår 6.måned på desperat leting etter øvingslokale. Om noen vet om et lokale som ikke er altfor trekkfullt, sterkt muggangrepet eller brannfarlig så er vi veldig interessert. Skjeggkre ingen hindring. Vi tilpasser oss!

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe


På forsiden nå