Fremtidens bedrifter sliter med å skaffe arbeidskraft

Flere og flere bedrifter sliter med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Det bremser også vekstbedriftene – de som skal skape morgendagens næringsliv.

Saken oppdateres.

Denne vinteren har vi lest om mangel på alt fra kokker og snekkere til industriarbeidere og økonomer. Det tradisjonelle næringslivet tørster etter arbeidskraft. Men hvordan står det til blant de hurtigvoksende oppstartsselskapene – de som ofte kalles morgendagens næringsliv? De som har pingpongbord på kontoret, ambisjoner om å fly til Mars og skape det vi skal leve av etter oljen?



Vi spurte våre porteføljeselskaper. Investinor er Norges største investor i unge vekstselskaper. Fra hovedkontoret på Brattørkaia har vi investert direkte i mer enn 70 norske selskaper i såkorn-, venture- og ekspansjonsfasen. Vekstbedrifter er som regel avhengig av folk for å vokse. Men undersøkelsen vår viser at de har en utfordring:

Over 80 prosent av porteføljebedriftene svarer at de har problemer med å skaffe kompetent arbeidskraft. Omtrent like mange svarer at knapphet på arbeidskraft vil begrense deres vekstambisjoner de neste 12 månedene.

Vi har lenge visst at det har vært utfordringer med å finne folk i utvalgte bransjer, men at det skulle være så mange bedrifter som sliter, er overraskende. Her blinker det varsellamper med tanke på morgendagens næringsliv. Disse bedriftene skal gi oss arbeidsplasser og et levedyktig næringsliv i fremtiden.



Seks av ti bedrifter mangler IT-folk, men også ingeniører, økonomer og forretningsutviklere er mangelvare. IT-utviklere står øverst på ønskelisten hos mange av våre bedrifter.

Hva så med fremtiden da? Vi tror dessverre at krigen i Ukraina vil forverre situasjonen ytterligere, spesielt på IT-siden. Mange techselskaper har hatt utviklingsavdelinger i Ukraina. Denne kapasiteten er nå borte eller kraftig svekket.

Hvordan løser vi så problemet med mangel på arbeidskraft i IT-sektoren på lang sikt?

Første tiltak er naturligvis å ta ekstra godt vare på dem vi allerede har, slik Næringsforeningens Berit Rian og Trondheimregionens Bård Eidet påpekte i Adressa tidligere i år. For ingen blir igjen hvis alle sammen fær, som Tre små kinesere sang.

Så må vi spørre hvordan vi kan få flere talenter til å bytte ut den trygge jobben i store konsern med en usikker tilværelse i gründer- eller vekstselskapselskap. Det er et stort spørsmål. Jeg har selv jobbet for landets største selskap og hoppet av for å starte et gründerselskap. Veien fra Equinor på Rotvoll til techbedriftene i Midtbyen er lang, men ikke uendelig.



Et tredje tiltak er å satse enda mer på høyere utdanning. Vi trenger flere studieplasser. Flaskehalsen vi da vil møte er at det er et begrenset ansatt studenter generelt, og et stort behov for arbeidskraft også i andre sektorer.

En løsning kan være å få inn flere studenter fra andre land til norske universiteter, for deretter å kunne rekruttere dem til å jobbe i Norge etter studiene. I utgangspunktet vil ikke Norge være så attraktivt, men fin natur, gode sosiale systemer og en sikker oppvekst for ungene kan være det som trekker.

For lille Norge er attraktivt, også for kule teknogründere fra det store utland. Nylig sto amerikanske Jimmy Byrum frem i bransjeavisen Shifter med en oppsiktsvekkende kåring. Basert på 44 mer eller mindre objektiver kriterier scoret Oslo høyere enn blant annet Paris, Berlin og Stockholm. Svaret var gitt: Stjerneutvikleren flyttet fra Silicon Valley til Oslo med familien på slep. Teknologi kjenner ingen grenser, men familiefolk ser verdien i det gamlelandet kan tilby. Å få dem hit vil naturligvis øke konkurransen om de beste internt i Norge. Men det er tross alt enklere å vinne på hjemmebane enn å delta i en global talentkonkurranse. Det forutsetter naturligvis at Norge vil ha dem.



Før jul ble amerikaneren Kyle Havlicek-McClenahan kastet ut av Norge. For noen år siden intervjuet han daværende statsminister Erna Solberg under ISFiT-festivalen om hvordan hun skulle få flere næringslivstalenter til Norge. Selv ble han bedt om å pakke og dra etter åtte år i landet. Årsaken var det såkalte underholdskravet for selvstendig næringsdrivende – han tjente for lite under koronapandemien.

Mange gründere drøyer i det lengste med å ta lønn ut fra selskapene de starter opp. Andre er ikke lønnsmottakere i det hele tatt. De færreste gründerselskaper kan nemlig konkurrere på lønn. Derfor har tildeling av opsjoner til ansatte vært etterspurt. Ordningen ble nylig endret slik at det ble lettere skattemessig å bruke dette virkemiddelet for ansatte. Det er et godt tiltak.

Partiet Venstre foreslo å innføre et nytt gründervisum, men fikk ikke flertall da Stortinget behandlet saken uken før påske. Frp’s Sivert Bjørnstad fra Trondheim, som ikke har for vane å være enig med Venstre i innvandringsspørsmål, støttet forslaget. De mener dagens regler hindrer driftige utlendinger fra å komme til Norge for å jobbe og starte bedrifter.

Kampen om fremtidens arbeidskraft er viktig for alle, og det er en kamp som vekstselskapene ikke har råd til å tape. For å høste i morgen, må vi så i dag. Men noen må gjøre jobben.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå