Kan Ocean Space Centre redde oss fra verdens undergang?

Vi trenger en bred, åpen og kritisk diskurs om Ocean Space Centre. Denne samtalen bør selvsagt også adressere ressursbruk – hva trengs, og hvorfor trengs det?

Jeg ønsker at samtalen om Ocean Space Centre ikke kun skal handle om høyde, bredde og prislapp på noen bygg på Tyholt, , skriver kronikkforfatteren.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

De siste par årene har det blåst friskt omkring Ocean Space Centre i midtnorske medier. Diskusjonene har i stor grad dreid seg om størrelse, bredde og høyde på tomter og bygninger. Dette er selvsagt svært viktige spørsmål for dem som bor i umiddelbar nærhet til de aktuelle byggene. Men sett i lys av at vi nå er godt inne i det andre året i FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling, blir det ikke litt små dimensjoner over disse diskusjonene?

For et par uker siden kom siste hovedrapport fra FNs klimapanel, hvor det understrekes at det ikke lenger er tilstrekkelig å kutte i utslippene. Vi står ved et avgjørende vendepunkt. Dersom vi vil unngå de mest katastrofale konsekvensene av klimaendringene for både folk og økosystemer, må vi i gang med en heftig omstilling av våre energi- og matsystemer. Vi må produsere langt mer fornybar energi og mat fra havet, og samtidig må vi i mye større grad lykkes med å verne havets økosystemer fra ødeleggende menneskelig påvirkning. Hvordan skal vi få til å gjøre begge deler på en gang?

LES OGSÅ: Svarer velforening: - Ocean Space Centre følger plan- og bygningsloven

Den viktigste suksessfaktoren er mer kunnskap om havet – og det er her Ocean Space Centre kommer inn. Hovedformålet med senteret er å være en katalysator for omstillingen. Ocean Space Centre skal ifølge nettsiden «lede til ny kunnskap, kompetanse og forskning på havrommet og bidra til utviklingen og omstillingen av havnæringene lokalt, nasjonalt og globalt».

NTNU og Sintef huser verdensledende kunnskapsmiljøer innen maritim og marin forskning. For å sikre en ansvarlig teknologiutvikling innenfor havnæringene må det investeres i forskning så vel som i utdanning av morgendagens spesialister. Selv om politikerne nå truer med sparekniven, er de klare på at det skal investeres stort i offentlig eid forskningsinfrastruktur knyttet til bærekraftig høsting og forvalting av havrommet.

Det at lille Trondheim er gjenstand for store offentlige investeringer i fremtidens havromsteknologi gir oss noen fantastiske muligheter. Det forskes på nye løsninger for miljøovervåkning, havbruk og maritim transport, det og det bobler av blå innovasjonslyst i regionen. Det er bare å ta en tur ned på Brattørkaia 3. mai for å se – her vil NTNU i samarbeid med Ocean Autonomy Cluster vise frem noe av alt det som skjer på dette området for tiden, på en demo i forbindelse med Ocean Week 2022.

LES OGSÅ: Derfor er Ocean Space Centre viktig og nødvendig

Samme uke lanserer vi «Oppdrag Mjøsa» i en annen av NTNUs byer, Gjøvik. Her skal noe av den marine teknologien som har sprunget ut av Tyholt-miljøene settes i sving med et mål om å utvide vår kunnskap om og forståelse av «mini-havet» Mjøsa. Og i NTNUs tredje by, Ålesund, lanserer vi et nytt initiativ for å fremme sirkulære løsninger på problemet med plast i havet – også her er marin teknologi et viktig element.

Poenget med dette innlegget er ikke at vi skal la marinteknologene bygge sitt Ocean Space Centre i fred og holde på med sitt på Tyholt, sånn at de kan vise oss veien ut av klima- og miljøkrisen. Poenget med Ocean Week 2022 er heller ikke å stemme i en ukritisk lovsang av blå teknologi. Tvert imot er det lett å argumentere for at det er uvettig utvikling og bruk av teknologi som har ført oss inn i uføret.

Teknologien har gjort oss i stand til å pumpe opp CO₂-drivende olje- og gass og til å frese opp naturområder i stor stil, med resulterende klimaendringer og tap av artsmangfold. For å sikre oss mot en døv og blind tekno-optimisme, må løsningene for fremtidens havrom utarbeides i nært samarbeid mellom ulike fagmiljøer – fra biologer til sosiologer, fra etikere til kybernetikere. Denne tverrfaglige havkunnskapen må vi utvikle i et like tett samspill med myndigheter, industriaktører og folk flest, og så må vi sammen vurdere hvordan ulike teknologier og reguleringer vil påvirke økosystemene og menneskene som bor langs kysten.

For å få til dette, trenger vi en bred, åpen og kritisk diskurs om Ocean Space Centre. Denne samtalen bør selvsagt også adressere ressursbruk – hva trengs, og hvorfor trengs det? Å forsøke å forutse hva slags forskningsinfrastruktur vi har behov for om ti, tjue eller femti år, er ikke lett, og det blir ikke lettere av å holde samtalen smal og intern. Det holder ikke å si utad at «Havrommet er viktig for Norge og derfor må vi bygge denne store klossen midt i nærmiljøet ditt, dermed basta». Vi må gjøre jobben bedre enn det.

Jeg ønsker at samtalen om Ocean Space Centre ikke kun skal handle om høyde, bredde og prislapp på noen bygg på Tyholt, men også om hvordan vi skal sikre levelige vilkår for mennesker og andre organismer på denne blå planeten. Det er opp til oss i forskningsmiljøene å sørge for at denne samtalen omsider kommer skikkelig i gang.

– Det store bassenget til flere milliarder er helt unødvendig

Trenger vi sjøgangsbasseng i Ocean Space Centre?

Naboer til Ocean Space: – I sju år får vi anleggsbråk rett ved husveggen

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå