Vi må tilbake til fraværsregelen!

Fraværet i videregående skole er svært høyt etter at fraværsregelen ble kuttet under pandemien. Nå trenger vi en nasjonal snuoperasjon.

raværsregelen er viktig nettopp for å fange opp og få elevene tilbake til skolebenken og vennene.   Foto: Illustrasjon, Shutterstock

Saken oppdateres.

«Alt skal bli bra», trøstet de hverandre med under pandemien. Så kom vi oss gjennom to år med skiftende smittetrykk og smittevernregler. Vi sa: «Har du symptomer, skal du holde deg hjemme», og hjemme ble vi. Vi kuttet eksamen og fraværsregelen, og sa at vi gledet oss til «normalen» etter korona. Nå har vi levd normalt siden februar og mye er veldig bra, men hvor ble det av elevene i videregående skole?


Fraværsgrensa settes på pause etter smitteøkning

Fraværsgrensa i videregående skole oppheves midlertidig ut skoleåret. Samtidig slettes elevenes fravær fra den siste drøye måneden.


Dette skoleåret har utviklet seg så feil at jeg bare må si fra til utdanningsmyndigheter, politikere og foreldre: Fraværet på videregående er ekstremt høyt! Ved skolen jeg jobber ved, er det ikke uvanlig at elever har både 50 og 60 dagers fravær nå, og mesteparten har kommet etter nyttår. Her snakker vi hovedsakelig om ungdom i «sin beste alder». De siste månedene har flere skoler rapportert om samme tendens, men vi får ikke gjort noe med det – fordi fraværsregelen er endret.

Fravær i skolen har alltid vært gjenstand for sterke meninger – slik også meningene bryter om sykefravær og karensdager i arbeidslivet. I 2016 ble «10 prosent-regelen» innført i videregående skole, en regel som (enkelt sagt) krever legedokumentert fravær når fagfraværet overstiger ti prosent. Statistisk kan man ha 19 dager fravær, før man trenger å dokumentere noe som helst.


Studie: Fraværsgrensen har ført til mer fysisk tilstedeværelse blant elevene

Fraværsgrensen har vært vellykket og ført til at flere elever har møtt opp på skolen, ifølge en ny studie, som også påpeker at karakterene har bedret seg.


For folkehelsen er dette det beste som har skjedd siden røykeloven! De aller fleste ungdommer har best av å være på skolen, en påstand som er godt dokumentert både før og under pandemien. I løpet av de siste to årene har flere rapporter konstatert at ungdommene vil tilbake til den normale skolehverdagen. Hvorfor uteblir da elevene nå etter gjenåpningen? Jeg har tre hypoteser:

Fraværsregelen «gjelder ikke lenger»: Under pandemien var det helt nødvendig å skjerme helsevesenet mot elever med symptomer på koronasykdom. Kravet til legedokumentert fravær falt bort, og elever som var myndige, kunne dokumentere fravær selv, mens foresatte kunne dokumentere for umyndige.



Allerede skoleåret 20/21 var det merkbart høyere fravær, særlig etter at elevene ble 18 år. I inneværende skoleår har dette rett og slett eksplodert, og vi ser at holdningene til oppmøte på skolen har endret seg voldsomt i negativ retning. Her vil det forbause meg mye om jeg ikke har samtlige kolleger i skolen med meg i felles bønn om å få tilbake fraværsregelen – i sin opprinnelige form. Så håper jeg at dere fastleger også kan være med på denne nasjonale snuoperasjonen. Vi vet at det blir merarbeid for dere, men jeg er redd dere får dette merarbeidet mangedobbelt om noen år om vi ikke snur denne situasjonen.

Avlyst eksamen. For tredje år på rad er eksamen avlyst. Pandemien rammet landet vårt ulikt og vi kan ha ulike meninger om det var lurt å avlyse, men nå ser vi effekten av å ta bort et viktig fokus for elevene. Det er mange meninger rundt eksamen, men her forholder jeg meg bare til at eksamen er avlyst. Elevene påpeker selv at de har mistet motivasjonen – fordi de ikke har noe å strekke seg etter. I vinter sto jubelen i taket, men nå vokser apatien.



Fravær avler fravær. Det er godt dokumentert at elever i Norge trives på skolen. Når kravet til oppmøte reduseres slik vi har sett de to siste årene, er det ikke annet å vente enn at fraværet øker og trivselen avtar. To år er en stor andel av livet til denne aldersgruppen, og holdningene til skolemøte har endret seg av flere grunner enn bortfall av fraværsregel og eksamen.

Denne gruppen er anmodet om å holde seg hjemme ved symptomer, ja, de har vært pålagt å holde seg hjemme. De har vært på hjemmeskole i kortere eller lengre perioder. De har mistet sosiale arenaer, fritidsaktiviteter og treningstilbud og bedt om å holde seg hjemme, hjemme og hjemme. Ingen har godt av å være hjemme alene!

Det er mye som tyder på at den psykiske helsesituasjonen til ungdommene har blitt satt på en real prøve. Skolen er ikke bare et sted for å tilegne seg faglig kunnskap, men også en viktig sosial arena. Er man alene, er det adskillig mye lettere for de tunge tankene å få grobunn, og bekymring fører til enda mer fravær. Derfor er fraværsregelen viktig nettopp for å fange opp og få elevene tilbake til skolebenken og vennene.

Regelen er ikke en trussel, som mange vil ha det til, men et virkemiddel for å opprettholde normalitet og stabil hverdag. Så skal vi huske at fraværsregelen er ikke bare en forpliktelse for elevene, men også for oss som jobber i skolen. Når elevene er borte, er det vår plikt å legge til rette for skolemøte.

Min hovedmålsetting med dette innlegget er å løfte høyt den utfordringen fravær gir i videregående skole etter korona. Om «alt skal bli bra igjen», er det viktig å sette gode rammer for oppmøte for elevene. Skolen er viktig og helt sentral for utviklingen av samfunnet og fremtiden, men skal vi ha en sjanse her, må elevene være på skolen. Vi hilser fraværsregelen velkommen tilbake!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå