Den «underveldende» russetiden

Russetiden. Kun én gang i livet. Jeg har vært forberedt på disse spesielle dagene helt siden jeg var liten og sprang rundt i Trondheim på jakt etter russekort. Nå sitter jeg her med en litt tom følelse.

Vær inkluderende, hyggelig og sørg for at alle får en fin og verdig feiring. Russetiden er ikke så magisk og eksepsjonell som alle russeaktørene skal ha det til, skriver Selma.  Foto: Laurits Løvendahl Mogstad Leraand

Saken oppdateres.

Gjennom ungdomsskolen begynte jeg å bli fascinert av de ulike russegruppene jeg kunne se på Instagram, og husker jeg lyttet til de ulike skolesangene og engasjert stemte på den jeg likte best inne på Adressa.no. På videregående begynte planleggingen allerede i første klasse, hvor vi diskutere hvem vi skulle være i gruppe med, og hva russetiden ville innebære.


I andreklasse ble russegruppene satt og dugnadsarbeidet startet. Nå går jeg i 3. klasse, russetiden er over halvveis, og jeg sitter her med en litt tom følelse. Russetiden har vært underveldende. Misforstå meg rett; jeg har gjort veldig mye gøy allerede, og russetiden har så langt vært intens, slitsom og artig. Men jeg forstår ikke hvorfor så stor del av ungdomslivet vårt går med til prat, tanker og planlegging av disse dagene.

Det er så mye annet som er betydningsfullt i livet, at jeg blir litt skremt av hvor mye fokus som rettes mot denne feiringa. Hvis du sammenligner Trondheim med de andre storbyene i Norge, som ruller opp med svære busser til millioner av kroner, ser vi ut som en liten, stusslig russegjeng.



Jeg tror mange kan ha vansker med å svare på hvorfor russetiden er så viktig. Russetiden har mistet sitt poeng, føler jeg. I gamle dager dreide det seg i stor grad om å ordne russeaviser, gjøre rampestreker og rope chickelacke. Hva er fellesnevneren for russen nå?

Russetiden har blitt ekstremt kommersiell. Det er vanskelig å unngå å bruke mange tusen kroner hver når til og med russedressen, uten pynt og bokstaver, koster over tusen kroner. Russedress og russeservice, med samme eier, har monopol på russemarkedet og starter intens markedsføring mot unge allerede i førsteklasse på videregående. Der fronter de en holdning om at man ikke er ordentlig russ uten deres produkter.

I Trondheim er årets tilbud for russen arrangøren Fastlane, som jeg personlig synes er et godt tilbud med elleve ulike arrangementer gjennom russetiden. Men én billett koster 3079 kroner per pers, og selv om det ikke er dyrt med tanke på. antall arrangementer med artister, sikkerhet og leie av lokaler, så blir det mye penger å betale på noe som startet som en feiring av ungdom for ungdom.



Et annet tema som er mye diskutert, er utenforskap. Jeg er enig med Maria Can som skriver i sin kommentar i Adresseavisen at utenforskap ikke oppstår i russetiden. Men russetiden setter utenforskap i system. Jeg er selv i en russegruppe, og merker hvor mye enklere det gjør russetiden for meg. Jeg har alltid noen å vorse med, og jeg vet alltid hvem jeg skal dra sammen med og henge med når det er Fastlane-arrangement.

Jeg har flere venner som ikke havnet i en russegruppe av ulike årsaker. For dem er det ekstra vanskelig, selv om de i utgangspunktet har mange venner og bekjente. De blir alltid gjester på vorspiel og fest, og er aldri helt en del av den definerte gjengen, eller russegruppa.

Da storebroren min var russ i 2015, husker jeg at jeg ble fascinert av hvordan russetiden hans var. Han var i en russegruppe, noe jeg aldri hadde hørt om før, men syntes var veldig kult. Russegruppen hans besto av alle som ville være med, og var ganske så annerledes enn den typiske russegruppa i Trondheim i dag.

Nå kjøper man gruppeklær som lett koster noen tusen kroner, russebånd med logo til å knyte rundt hodet og klistremerker med logoen på. Det er også blitt veldig vanlig at grupper har sine egne sanger, og én sang hos en anerkjent russeartist kan fort koste opp mot 100 000 kroner. Alle grupper har egne instagramkontoer, hvor det er om å gjøre å ha flest følgere.

Man har et rent hierarki hvor følgertallet definerer hvilke grupper som er størst og har høyest status, og de med flest følgere er alltid mest ettertraktet å henge med og omgås andre grupper med tilsvarende antall følgere. Hvert eneste år pushes grensene litt og litt mer. Russetiden blir mer og mer ekstremt for hvert år. Er det slik vi vil det skal utvikle seg?



Jeg sliter med å finne svar på hvorfor vi har et behov for å bruke mer penger hvert år, gjøre ting litt mer ekstra og komme på nye ting for å toppe feiringa. Nå som russ selv har jeg innsett at mye av dette styret som har ledet fram til og forberedt disse maidagene, har vært unødvendig. Jeg har det supert, men det er mange andre opplevelser som også er supre, som man ikke bruker årevis på å forberede seg til.

Jeg har en lillebror som starter på videregående nå, og dermed er russ om tre år. Når det blir hans tur, håper jeg trenden har snudd. Så, til lillebror og alle fremtidige russ; dere trenger ikke «dra den enda lengre» neste år og året etter der igjen. Vær inkluderende, hyggelig og sørg for at alle får en fin og verdig feiring. Russetiden er ikke så magisk og eksepsjonell som alle russeaktørene skal ha det til. Etter de to-tre ukene går livet videre, og da håper jeg dere har igjen penger på sparekonto, vitnemål og har nye, fine ting å se frem til i tiden som kommer.


Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå