Kronikk mandag 18. august 2014

Fravær - er det så nøye da?

Et skoleår består av 190 dager. Det betyr at elevene har 175 dager igjen til ferier og andre ikke-skolerelaterte aktiviteter.

Saken oppdateres.

Likevel er det mange foreldre som søker permisjon for barna sine midt i skoleåret, eller elever er borte fra skolen av andre grunner slik som skulk, skolevegring eller diffuse helseplager.

En ny undersøkelse blant 6.-10.klassinger viser at «vondter», slapphet og uopplagthet er de vanligste grunnene til at norske elever ikke går på skolen. Elevene oppgir selv «diffuse plager» som grunner til fravær dobbelt så ofte som reell sykdom. Skolefravær kan få faglige, sosiale og følelsesmessige konsekvenser for den enkelte, og på lang sikt kan det også ha samfunnsmessige konsekvenser. Kan mye fravær fra skolen og den generelle holdningen til skole, være medvirkende forklaring for dårlige resultater blant norske elever på store internasjonale undersøkelser som PISA og TIMMS?

Skolens permisjonsreglement ble innskjerpet i Oslo kommune høsten 2013. Bakgrunnen for dette var behovet for å redusere fravær og å sikre likebehandling av søknader om elevpermisjon. Dette ble ikke godt mottatt av alle. Innskjerpingen var et signal om at for mange søker permisjon i løpet av skoleåret, selv med 175 fridager, i tillegg til elever som er borte fra skolen av andre grunner.

At elever til stadighet er borte fra skolen kan påvirke klassemiljøet og læringen. Noen vil si at det ikke er så farlig å være borte i starten eller slutten av skoleåret, fordi «da lærer en likevel ikke noe». Oppstarten av et skoleår er viktig fordi da etableres relasjoner og vennskap mellom elevene og mellom elever og lærere. Skoleåret skal avrundes på en god måte og på slutten av et skoleår foregår mye sosial læring. Et eksempel er å delta i skoleforestilling. Tenk om Berit, som har hovedrollen i årets forestilling som klassen som har øvd på i mange uker, søkes permisjon fra skolen to uker før forestillingen? Skal forestillingen flyttes? Skal noen andre overta hovedrollen? Eller er en billig sydentur viktigere for Berit og foreldrene enn klassens forestilling?

Det er foreldrenes plikt å se til at barnet går på skolen eller får undervisning på annen måte. Noen foreldre strever med å få barnet avgårde, andre er uvitende til at barnet ikke er på skolen, noen barn «går på skolen» men gjemmer seg i garasjen til foreldrene har gått på jobb eller de snur på skoleveien, andre går hjem i løpet av dagen, noen kommer seg ikke ut av senga, mens andre blir hjemme fordi de har mer eller mindre «vondter» eller redsler som gjør at de ikke orker eller makter å gå. I tillegg er det noen foreldre som har lite motforestilling mot å søke elevpermisjon fra skolen for mer eller mindre fornøyelse.

En viktig premiss for læring er at elevene er til stede i skoletiden. Forskning viser at holdninger til fravær går i arv fra foreldrene. Foreldre som er lett "syke" og hjemme fra jobb, kan være dårlige rollemodeller for sine barn. Noen elever tror de skal klare å ta seg sammen når de starter i videregående skole eller får en jobb, men dårlige holdninger og vaner som tillegges tidlig, er ikke like lette å snu. Viktig er hvilke holdninger til skolen og til fravær fra skolen vi gir våre barn, som det å søke elevpermisjon for å reise på ferie. Lærer de mer av å være på ferie enn det de gjør på skolen, sier du? Dette har med holdninger til skolen å gjøre, noe barna lærer fort. «Huff, jeg føler meg ikke helt god i dag, jeg tror jeg blir hjemme - dessuten har vi en prøve jeg ikke er forberedt til». Og det er barn som er gode forhandlere overfor sine foreldre, og som lett får det som de vil.

Skolens betydning og mulige konsekvenser for skolefravær bør være tema på første foreldremøte for 1.klassinger, et tema som bør gjentas årlig. Blant annet; hva er skolens permisjonsreglement og når er en elev for syk til å gå på skolen? Det er ikke alltid lett for foreldre å vurdere om det er reell sykdom eller ikke. Første bud er å stå opp av senga, deretter kle på seg, spise frokost, for så å gå på skolen med en avtale om å kunne gå hjem om barnet blir dårligere utover dagen. Av og til må barnet gå hjem, men som oftest blir formen bedre så fort de kommer seg opp og ut av døren.

Det er av og til helt normalt heller å ville være hjemme isteden for å gå på skolen. Men det er ikke lurt å ha mye fravær. Mye fravær kan i verste fall være starten på en vond sirkel som er vanskelig å komme seg utav. Ti-års skolegang er obligatorisk i Norge og skole kan ikke velges vekk. Vi må derfor «frem-snakke» skolen og lærerne rundt middagsbordet, i foreningen og i mediene. Læreren er svært viktig for at skolen skal bli et godt sted for barna våre. Men foreldre og andre voksne har også en viktig rolle, i det vi sier og det vi gjør. Tenk deg derfor godt om før du søker om permisjon for å spare noen tusenlapper. Det nytter heller ikke å si at «du må ta skolearbeidet ditt alvorlig» om vi samtidig søker barnet ut av skolen to uker hvert år eller selv er hjemme fra jobb «fordi jeg er litt slapp i dag». Dine handlinger er sterkere enn dine ord. Holdningene du viser dine barn tar de med seg i videre skolegang og i arbeidslivet, og de må forstå at skole og jobb er viktigere enn å reise til «Syden». Barna våre må ikke bli tiltaksløse ungdommer som bare krever, men som yter egeninnsats. Kanskje det er vi som kan vise de hvordan……

På forsiden nå