På et arrangement i Trondheim i dag hedres medlemmene av de kommunistledede motstandsgruppene i Trøndelag under 2.verdenskrig. Arrangør er Forsvaret i samarbeid med NKP, Trondheim kommune og Tante panter produksjoner.
17.11 1943 ble Carsten og Reidar Wærdahl skutt av tyskerne sammen med andre fra Wærdahlgruppa. Motstands-
lederen Henry Thingstad, tidligere leder av Sør-Trøndelag Arbeideridrettskrets(1938-40), ble henrettet 19.05 1943 sammen med flere av sine kamerater i Thingstadgruppa.
Den første razziaen mot kommunistenes apparat i Trøndelag kom allerede i oktober og november 1941 da mellom 50 og 60 personer ble arrestert, 38 av disse ble sittende i leire til krigens slutt. 34 trønderske kommunister døde som følge av kamphandlinger, henrettelser eller døde i tyske konsentrasjonsleire, 2 ble drept i Spania i kampen mot Franco-fascistene. Mange kom tilbake fra konsentrasjonsleirene merka for livet.
Sjøl om DNA var det største partiet, utgjorde kommunistene i Trøndelag mot slutten av 1930-årene en aktiv del av arbeiderbevegelsen. Ved kommunevalget i 1937 fikk NKP 10% av stemmene i Trondheim , i Meråker 18%. Anti-fascistisk arbeid var høyt prioritert. NKP og NKU i Trøndelag spilte en meget aktiv rolle i solidaritets-
arbeidet med den spanske republikken(1936-39). 9.04 1940 stod soldater fra Nazi-Tyskland i Trondheims gater. På tross av motstand og kamper ulike steder i Trøndelag var okkupasjonen et faktum etter noen uker. Som det første partiet ble NKP forbudt 16.08 1940. Etter partiforbudet utvikla kommunistene illegale grupper i 1940-41 med utgangspunkt i partiet, ungdomsbevegelsen, arbeideridretten og avholdsbevegelsen.
Idrettsfronten starta allerede i oktober 1940 i Trondheim. På et illegalt møte i AIF-klubben «Ørnulf» på Ilsvikøra 15.mai 1941, ble Henry Thingstad valgt til leder, også medlemmer i «Ravn» i Østbyen ble knytta til partiets motstandsarbeid. Ifølge Harald Rusten møttes flere kommunister med verv i avholdsbevegelsen NGU 3.august 1940 for å diskutere situasjonen, dette kontaktnettet danna noe av utgangs5punktet for Wærdahlgruppa. De ulike illegale gruppene kommunistene leda organiserte studiearbeid, produksjon og spredning av illegale aviser, etteretningsarbeid mot tyske anlegg, flyktningetransport, innsamling til etterlatte familier til arresterte, og de forberedte militære grupper.
Den kommunistledede organisasjonen vokste etter hvert og fikk rundt 200 kontakter fordelt på Trondheim, Røros, Løkken, Orkanger, Selbu, Melhus, Stjørdal, Levanger, Verdal, Meråker, Steinkjer, Namsos, Follafoss, Malm, Grong, Stjørna, Ørlandet, Råkvåg og Rørvik. I alle fall 2 personer i ledelsen jobba illegalt på heltid. I en rapport om det illegale arbeidet blant arbeiderne i Trondheim, skrevet i Stockholm i 1943 av en som tidligere hadde drevet med illegalt arbeid utenfor denne organisasjonen, slås det fast at Henry Thingstad og hans gruppe « var de mest aktive innen det illegale arbeidet blant arbeiderne».
Etter arrestasjonene oktober og november høsten 1941 ble Henry Thingstad organisatorisk leder, Arne Johansen politisk leder og Arne Lund militær leder, Thingstad ble tatt opp i NKPs sentral-
komite og organisasjonen ble enda nærmere knytta til NKP sentralt.
Wærdahlgruppa fungerte som ei aktiv undergruppe med kontakter i avholdsbevegelsen og ved jernbanen. Carsten Wærdahl var leder i gruppa, Reidar Wærdahl hovedkontakt inn til Marienborg jernbaneverksted. Jernbanefolk fikk meget viktige oppgaver i motstandsarbeidet. Kommunistene innleda samarbeid med andre motstandsmiljøer. I Trondheim fikk de kontakt med Johan Cappelen som var hovedkontakt for juristene i Trondheim, Cappelen sørga for økonomisk støtte og det ble inngått avtale om et fastere samarbeid.
Arrestasjonene av Henry Thingstad i februar 1943 forhindra videreutvikling av dette. Etter arrestasjon av Thingstad ble Carsten Wærdahl leder av partiets motstandsarbeid. På det militære området ble det flere steder inngått samarbeid med andre retninger, og på Verdal der kommunistene stod sterkt, ble grupper slått sammen under en felles ledelse tidlig i 1943.
Blant de kommunistene som kom seg i sikkerhet i Sverige ble flere kurerer for norske myndigheter representert ved legasjonen i Stockholm. De dro i skytteltrafikk mellom Sverige og Norge, spesielt i perioden 1943-45.
Thingstad- og Wærdahlgruppen stod for en aktiv krigspolitikk der siktemålet var å utvikle et bredt samarbeid i kampen for frigjøringa av Norge. Risikoen var stor pga tyskernes store apparat og Rinnanbandens virksomhet. I «Trondheims historie», bind 2 skriver historikeren Anders Kirkhusmo om det motstandsarbeidet kommunistpartiet leda i Trøndelag: «Nest etter jødene var det kommunistene som gruppe betraktet, som måtte betale den høgste prisen under krigen. Formannen i «Ørnulf», urmaker Henry Thingstad, leder av den såkalte Thingstadgruppen, hørte til de mange som måtte bøte med livet for motstandsarbeidet.»