Klimaendringene er den største trusselen for livet i Arktis. Vi ser konsekvensene allerede nå.

Fisken på bildet er en polartorsk. Den er spesiell på flere måter. Eksempelvis utgjør hannens kjønnsorgan opptil 50 prosent av kroppsvekten. Dermed er den sannsynligvis verdens mest velutrustede art. Jeg skal komme tilbake til det, for det kan vise seg å være viktig.

Polartorsken er ganske ulik torsken du og jeg er vant til. Den er liten, mager og sjelden å se på en norsk tallerken. Men andre dyr elsker den, og den spiller en sentral rolle i det arktiske økosystemet, som er truet fra flere hold.

Polartorsken er en nøkkelart, altså livsgrunnlaget til mange andre arter. Et annet eksempel på en nøkkelart er sild som er livsviktig for norske fuglefjell. Flere fuglearter har gått sterkt tilbake fordi sildestammen tidligere har vært overfisket.

Fiske er trolig ikke et problem for polartorsken foreløpig, selv om det kan bli det. Den største trusselen er at verden blir varmere.

Når temperaturen stiger i havet, svømmer den mer kjente atlanterhavstorsken lengre nordover. Dermed har polartorsken fått en ny fiende.

En annen trussel er at den såkalte iskanten flytter seg nordover til dypere vann hvor polartorsken mistrives. Iskanten er der hvor polarisen møter det åpne havet. Her skapes unike forhold for storproduksjon av liv som polartorsk og ishavsåte utnytter. Det gir høy tetthet av sjøfugl, sjøpattedyr og isbjørn. Når isen gradvis forsvinner og iskanten flytter seg lenger nord, endres økosystemet.

I Barentshavet kan polartorskbestanden ha sunket fra mellom 1-2 millioner til 0,3 millioner tonn det siste tiåret, ifølge Havforskningsinstituttet.

Årsakene er fremdeles usikre, men vi vet at konsekvensene av global oppvarming kan bli dramatiske. Det bør bekymre oss at nordområdene er ekstra utsatt. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) varmes Arktis opp dobbelt så fort som gjennomsnittet for resten av planeten.

Vi ser tendenser allerede. Svalbard har hatt den største temperaturøkningen i Europa de siste tre tiårene. I januar 2012 fikk øygruppen føling med noe meteorologene tror vil skje oftere: Et ekstremvær som normalt inntrer hvert 500. år. Temperaturen var på nær åtte pluss da snittet normalt er på 15 minus. Det skapte problemer for både folk og dyr på Svalbard. En ny rapport fra Senter for biodiversitetsdynamikk ved NTNU viser at den unike Svalbardreinen slet med islag som dekket til vegetasjon i etterkant av det kraftige regnværet.

Hva slike tilstander på sikt vil gjøre med dyre- og plantelivet, er for tidlig å si, men faktum er at klimaendringene regnes som den desidert største trusselen mot biologisk mangfold i Arktis. Det slås fast i Arctic Biodiversity Assessment (ABA) som er utgangspunktet for kongressen Arctic Biodiversity Congress i Trondheim denne uken. Rapporten peker på en rekke tendenser som kan få store konsekvenser for livet i Arktis.

Havisen reduseres. Ifølge klimamodellberegninger kan Polhavet være isfritt om sommeren innen midten av århundret.

Havet blir surere av mer CO2 i atmosfæren. Opptaket skjer raskere i det kalde arktiske vannet.

Isbreer og permafrost smelter og påvirker flere kjerneelementer i økosystemene.

Vi kan allerede observere at flora og fauna er i endring. Tregrensen i fjellet på fastlandet stiger. Nye arter beveger seg nordover og fortrenger arktiske arter. I havet kan hvalross og sel få problemer med å skaffe seg mat og formere seg fordi sjøisen ikke er der den normalt har vært når det er tid for paring og foring. Hva som skjer når flerårsisen er på retrett, kan vi bare spekulere i. Den er hjemsted for mange viktige arter som ikke vil klare seg på is som skifter fra år til år.

Rapporten peker også på at vi vil få mer oljevirksomhet, skipstrafikk og turisme i Arktis når isen forsvinner. Det vil øke belastningen ytterligere. Flere skip betyr for eksempel mer ballastvann med fremmede arter som kan fortrenge eksisterende dyreliv.

Alt dette er alarmerende forhold som til sammen bør få oss til å reagere. Det er også meningen. ABA-Rapporten er bestilt av Arktisk råd og utarbeidet av rådets program for biologisk mangfold (CAFF) som skal gi oss kunnskap om arter og deres leveområder i Arktis.

Kunnskap er en nøkkel til å forvalte det rike livet i nordområdene våre. Derfor vil jeg nevne polartorskens store kjønnsorgan igjen. For polartorsken trues ikke bare av atlanterhavstorsk og en iskant på vei nordover. I motsetning til oss nordmenn spiser russere den gjerne. Og mindre is betyr økte muligheter til å fiske den opp. Også norske interesser vurderer fiske på polartorsk til fôr i oppdrettsnæringen.

Hva har dette med fiskens kjønnsorgan å gjøre? Jo, forskningen viser både at størrelsen er svært energikrevende og at hannene lever mye kortere enn hunnene. Dette er naturlige forskjeller mellom kjønnene som ser ut til å forsvinne når vannet blir varmere.

Forskerne Jasmine Nahrgang og Jørgen Berge ved UiT Norges arktiske universitet fant ut dette ved å studere polartorsk i to fjorder på Svalbard. Det kan fortelle oss noe om fiskens evne til reproduksjon, hvor sårbar den er og belastningen den tåler.

I Dagens Næringsliv tar Nahrgang og Berge til orde for en kunnskapsbasert forvaltning av disse fiskeressursene. Slike stemmer bør vi lytte til når aktiviteten øker i nordområdene. Nahrgang og Berges forskning og ABA-rapporten er eksempler på at kunnskap er bærebjelken for våre råd om hva som må gjøres for at det biologiske mangfoldet skal overleve endringene i Arktis.