Hjelpsomme foreldre bidrar til at små leiligheter i Trondheim selges raskere og har høyere prisøkning enn andre boligtyper.
Gjennomsnittlig kvadratmeterpris på en bolig i Trondheim ligger nå på 37000 kroner, og gjennomsnittlig salgstid er 22 dager. På små leiligheter er kvadratmeterprisen og omløpshastigheten enda høyere. Det har hjelpsomme og velmenende foreldre bidratt til.
Det er et tankekors at foreldre, samtidig som de hjelper barna sine inn på boligmarkedet, bidrar til at det blir enda vanskeligere å komme seg selvhjulpent inn på boligmarkedet. Foreldre bidrar i dag til at små leiligheter går unna som varmt hvetebrød. Ofte til for høye priser.
Unge som ikke får økonomisk hjelp til boligkjøp blir ofte tapere i dagens boligmarked. Disse må gjerne betale dyr husleie samtidig som de må spare opp flere hundre tusen kroner i egenkapital, før de kan få innvilget boliglån slik at de kan konkurrere med etablerte foreldre om den første lille leiligheten. Vi har fått et A-lag og et B-lag i boligmarked. Det er velferdssamfunnet ikke tjent med.
Foreldrehjelp bør ikke være avgjørende for om dagens unge kommer seg inn på boligmarkedet eller ikke. Dette skaper ikke bare store forskjeller blant de unge, det legger også et stort press på foreldrene. Det er verken uproblematisk eller risikofritt for foreldre å hjelpe barna med boligkjøp. Selv om de har god økonomi, har de kanskje flere barn. Kan de i så fall hjelpe alle? Hvordan kan de hjelpe én uten at det blir urettferdig for de andre?
Mange av dagens foreldre føler seg nok presset til å hjelpe barna med boligkjøp. Mange av dem sitter godt i det og har full anledning til å hjelpe, men ikke alle. Og de fleste av de som kan hjelpe har nok en grense for hvor langt de kan strekke seg. I dag ser vi at mange byr over prisantydning for å vinne budrunden.
Ingen bør forvente at boligprisene vil fortsette å øke i samme takt som de har gjort hittil. Igangsettingen av nye boligprosjekter i Trondheim har tatt seg betydelig opp etter at mange prosjekter stoppet opp som følge av finanskrisen i 2008. Dette kombinert med kommunens fokus på fortetting, har resultert i at vi blant nye boligprosjekter nå ser en overvekt av små enheter myntet på kjøpere i etableringsfasen. Spesielt i randsonen av sentrum og i nærheten av Gløshaugen og NTNU, ser vi en kraftig økning av prosjekter med lav gjennomsnittsstørrelse.
Dette er godt nytt for fremtidige førstegangsetablerere. Men Trondheim er ikke i mål ennå. Vi har fortsatt for få små boliger, og det rammer unge spesielt. Mye bygging er igangsatt, men ikke nok, og det tar tid fra bygging igangsettes til boligene er innflyttingsklare.
Boligprisene i Trondheim har steget jevnt og trutt helt siden nedgangen i 2008. Prisene fortsatte å stige også etter at myndighetene påla bankene å kreve minst 15 prosent egenkapital fra alle som søker boliglån. Og de stiger fortsatt – blant annet som følge av at boliglånsrenten er lav. Lave renter kan i verste fall føre til at boligprisene løper løpsk. Vi kan ikke utelukke at det skjer. Men ifølge våre eksperter er det lite sannsynlig. De ser ingen tegn på at det er i ferd med å skje.
Men om prisveksten skulle tilta mer enn forventet, og andre forhold i økonomien bedres, så kan renten komme til å stige – og da kan det igjen resultere i at boligprisutviklingen stagnerer eller snur.
Flere bør derfor vurdere om det kan være lurt for dem å forsikre seg mot høyere renter ved å binde rentene på hele eller deler av boliglånet. Fastrenten ligger nå på et historisk lavt nivå. Jeg kan ikke huske at «forsikringen» mot høyere boliglånsrente fem år frem i tid har vært billigere, og en slik «forsikring» har mange behov for. Unge har ofte trang økonomi og trenger økonomisk forutsigbarhet i hvert fall noen år fremover. Forutsigbarhet kan være bra for hjelpsomme foreldre også. Foreldre som hjelper barna sine inn i boligmarkedet er ofte godt voksne og bør derfor unngå å øke den økonomiske risikoen nevneverdig.
Konklusjonen er at det må bli lettere for unge å komme seg selvhjulpent inn på boligmarkedet. Kvadratmeterprisen på en liten leilighet bør ikke ligge høyt over andre boliger. Dagens BSU-ordning må ikke opphøre, slik Scheel-utvalget foreslår. De unge trenger intensiver til å starte boligsparing tidlig. BSU-ordningen bør videreføres og sparegrensene oppjusteres slik at de blir mulig å spare tilstrekkelig egenkapital, det vil si 15 prosent av det en liten leilighet koster. I tillegg trenger vi i Trondheim enda flere mindre boliger.
Mer fleksible banker kan også bidra til at det blir lettere for unge å etablere seg med egen bolig. DNB har et stort ansvar i så måte, og det tar vi på alvor. Alle som søker boliglån i Norge blir kredittvurdert individuelt. Den vurderingen, sammen med hvilken sikkerhet de kan stille, vil være avgjørende for hvor mye lån kunden kan få og til hvilken rente. Innfrir kunden, så vil vi kunne tilby lån til en konkurransedyktig rente. I DNB forholder vi oss til Finanstilsynets retningslinjer om 15 prosent egenkapital, men samtidig vil vi bruke skjønn. Vi kan ikke være altfor rigide. Det vil ikke tjene noen. Det vil i hvert fall ikke tjene velferdssamfunnet.