Kronikk tirsdag 3. februar 2015

Bærekraftig samfunnsutvikling – er det mulig?

NTNU satser nå tverrfaglig på bærekraftig samfunnsutvikling. Vårt mål er å gjøre en forskjell!

Saken oppdateres.

Er det mulig å skape ei god framtid for alle? Kan vi bruke ressursene våre på en måte som verken begrenser oss i dag eller om 100 år? Hvordan skal vi som enkeltpersoner og samfunn bli motiverte til å handle bærekraftig?

Dette er store og eksistensielle spørsmål. For samfunnet vårt og for den enkelte. Så store spørsmål, at de er for store for deg, tenker du kanskje. Ting går sin skjeve eller rette gang og snart skal vi betale mer for plastposen. Søpla sorterer vi i ulike dunker og vi har installert sparepærer i mang en privat sokkel. Vår felles sokkel – norsk sokkel – elektrifiseres mens EU innskrenker ordninger med klimakvoter på fly.

Alt henger sammen med alt. Det er det som er så spennende og utfordrende. Skal en da skape ei god utvikling for alle, må en evne å se og forstå sammenhengene og treffe valg deretter. På NTNU gjør vi det nå når vi satser tverrfaglig på bærekraftig samfunnsutvikling. Jeg er så heldig å få være leder for dette satsingsområdet.

Bærekraftige forretningsmodeller er mitt fagfelt. Hvilke valg bør stolprodusenten treffe når han plukker ut møbelstoff, eller materialer til rygg og bein? Hvordan ta beslutninger som er bærekraftige både for storsamfunnet og for bedriftens regnskapsavdeling? Og hvordan skal innkjøperne av stolen bli klar over og verdsette møbelprodusentens miljøbevissthet? Målet er å gjøre gode valg enkle og billige nok.

Byutvikling er et fagfelt der det er lett å få øye på komplekse sammenhenger. Hvordan skal byene evne å utvikle seg til gagn for innbyggere, næringsliv og miljø?

Trondheim har vært og er en del av satsinga SmartCity. I utgangspunktet handlet det om smartere energibruk, men planene nå er å inkludere flere områder i byutviklinga. Trondheim har vært living lab eller bylab for Trådløse Trondheim. Det legges nå planer for at Trondheim kan bli et internasjonalt bylaboratorium for bruken av tre som byggemateriale.

Hvem har rett til land og vann? Hvordan skal vi utnytte, eller kanskje riktigere, hvordan skal vi bruke klodens arealer best mulig for flest mulig? Hvordan unngå at våre valg i dag, hindrer gode valg i framtida? Hvilken effekt har rovdrift på vann og land i ei bærekraftig samfunnsutvikling?

Hvilken betydning har naturen for vår velferd?

Naturpanelet og klimapanelet skal følge miljøtilstanden lokalt og globalt. Miljøets tilstand er avgjørende for det biologiske mangfoldet og for hva vi kan høste av naturen. Hvilken kunnskap trengs for å treffe gode beslutninger?

Uansett trenger samfunnet rammebetingelser som trekker i ønsket retning. Vi trenger system som understøtter målet. Det handler om nasjonale og internasjonale avtaler. Klima- og miljødepartementet har akkurat reist spørsmålet om Norge trenger en egen klimalov. Høringsfristen var ved utgangen av januar. Storbritannia har hatt klimalov i mange år. Den har gitt effekt på politikkutforminga på de britiske øyer. I Finland er ny klimalov nå til behandling i Riksdagen. Målet er et lavutslippssamfunn innen 2050 og finnene forslår en reduksjon av utslipp på hele 80 prosent i samme tidsrom.

Denne uka arrangeres Lerchendalkonferansen. Årets tema er endringsagenter for grønn vekst. De finnes på alle områder. Det er en økende erkjennelse også blant næringslivet om at vi må treffe flere grønne valg. Da trengs det innovasjon. Vi må se det store bildet. Sjøl skal jeg snakke om hvordan vi kan forbedre våre varer og tjenester slik at den negative påvirkninga blir minst mulig, eller kanskje helt fraværende. Du som forbruker kan selv være en endringsagent.

Vi er langt framme på informasjonsteknologi. Vi snakker om IKT som muliggjørende teknologi. Vi kjenner alle til hvordan nye teknologiske løsninger forandrer hverdagen vår hele tida. NTNUs satsing tar mål av seg å bidra til at basisteknologiene blir brukt til viktige ting. Vi vil sørge for at IKT muliggjør ei bærekraftig samfunnsutvikling.

Hvordan vet vi at forskning og kunnskap virker? Og hva slags virkning kan vi påvise? Å kunne måle effekt og gjøre miljø- og bærekraftsanalyser, er viktig. Både for svarenes del, men også for å motivere til riktige valg. Dersom vi kan vise politikere, bedriftsledere og hvermannsen både effekt og kost/nytte, bidrar vi med kunnskap som kan gjøre en forskjell.

Hva er riktig å gjøre? Når? For hvem? På kort sikt og på lang sikt. All samfunnsutvikling, all bruk og forbruk reiser mange etiske spørsmål. Dersom vi velger å bygge bolighus på matjorda, er det et valg som vanskelig kan reverseres. Vil avgjørelsen være like riktig om 100 år? Vi har ulike etiske prinsipp og ulike svar, alt etter ståsted og perspektiv.

Til sjuende og sist er det samfunnsplanleggerne, politikerne og den enkelte privatperson eller næringslivsleder som avgjør. Ikke hver og en av dem, men alle sammen. Det handler om summen av valg. Vi vil bidra med kunnskap innen mange fagfelt, slik at de valgene kan bli best mulig for flest mulig.

–Vi vil gjøre noe meningsfullt, forteller mange studenter oss. Det er en økende nysgjerrighet, vilje til og interesse for å søke kunnskap som betyr noe. Det er vår store drivkraft. NTNUs visjon er kunnskap for en bedre verden. Satsing på bærekraftig samfunnsutvikling er et sterkt bidrag. Studenter og forskere kan gjøre en forskjell!

På forsiden nå