Hva kan bryggene brukes til?

I mange år har det vært diskusjoner knyttet til hva som bør gjøres med dem, hva kommunen tillater av omregulering og hva det offentlige kan og vil bidra med for å rehabilitere og få liv i tomme brygger. Det har vært mange kronikker i avisene og lange prosesser på det politiske plan.

Dersom private bryggeeiere skal investere i rehabilitering, må bryggene kunne gi fremtidige leieinntekter, alternativt må de selges til nye aktører. Offentlige aktører kan etter min mening bruke bryggene som supplement til eller erstatning for virksomhet i andre arealer. På et åpent debattmøte 11. februar diskuterte et panel med forskjellige interesser temaet som ble belyst fra ulike innfallsvinkler. Alle var opptatt av å ta vare på bryggene. Adresseavisen ved Gunnar Okstad ga en god oppsummering i en artikkel noen dager seinere. Dette er bakteppet for denne kronikken, som et faglig innspill som ble trigget av å følge debatten på møtet.

Hva kan bryggene brukes til? Hvilke bruksområder kan de bygges om til og hvilke aktiviteter ønsker byens borgere og politikerne lagt til disse lokalitetene? Undertegnedes innfallsvinkel er faglig: Lydforhold i bygninger ved restaurering og byplanlegging. Bystyret har sagt ja til boliger i bryggene, men har krevd en nærmere vurdering før det eventuelt kan gjennomføres.

Fra de siste 10–15 årene har vi erfaringer med lydforhold ved oppføring av både nye bygg og fra ombyggings- og rehabiliteringsprosjekter her i byen og andre steder i landet. Ett typisk konfliktområde skiller seg ut: Kombinasjonen av boliger og næringsaktivitet som gir støy på kveld, natt og/eller helg. Boligkjøpere forventer og har krav på «tilfredsstillende lydforhold». Det finnes minimumskrav som er eksplisitt gitt i regelverket. Samtidig er «tilfredsstillende lydforhold» en flytende sak fordi forventningene er svært varierende og ikke minst er de avhengige av kvadratmeterprisen. Offentligheten kjenner bare til en brøkdel av problemsakene som har pågått her i byen, fordi verken boligeierne, byggherrer eller utbyggere ønsker publisitet. Innlegget fra arkitekt Eileen G. Johnsen på debattmøtet ga også et hint om det samme.

Det er store omkostninger inne i bildet. Offentligheten vet selvsagt om saken fra Nordre gate. Erstatningsbeløpet i den konflikten ble skyhøyt, og saken er ennå ikke lukket. Utgangspunktet for konflikten var støy fra utestedet Rick's opp til leiligheter i de øvre etasjer i nabobygget. Hvis man kan starte med blanke ark og kostnad ikke er begrensende innsatsfaktor kan man bygge seg ut av slike problemer. Hovedpoenget er altså at mulighetene for betydelige konflikter er overveiende mellom bolig og en del typer næringsaktivitet. Hvilke kostnader, både de materielle og de immaterielle som settes i spill er svært uforutsigbart. Med utgangspunkt i bryggene starter man ikke med blanke ark, men med en slank trekonstruksjon. Selv med meget omfattende inngrep i konstruksjonen vil man ikke kunne isolere seg bort fra støyende aktiviteter en til to etasjer lenger ned eller fra nabobryggene. Våre faglige anbefalinger er derfor å ikke bygge boliger i de bryggene som samtidig skal ha næringsaktivitet, unntatt kontorer eller butikker. Dette er relativt stille aktiviteter som slutter når tv-kvelden begynner i de øvre etasjer.

Hvilke andre bruksområder kan man da bruke bryggene til? Det bør ikke være noe stort teknisk problem å bygge om tomme brygger til attraktive kontorlokaler. Ett annet bruksområde som ikke har vært særlig fremme i diskusjonen er undervisning og studieaktivitet. Lydmessig er dette mer krevende enn kontorer, men det bør være fullt realiserbart i en del brygger. Store auditorier vil det være vanskelig å plassere, men en kombinasjon av mindre undervisningsrom, studentarbeidsplasser, vrimlearealer, kafeer og kontorer er mulig. Et bruksområde som garantert vil gi masse aktivitet og liv. NTNU med sin fusjonsprosess må sikkert søke nye løsninger med hensyn til lokalisering og arealer. Hvorfor ikke ta bryggene i bruk til universitetsformål, samtidig som man tar vare på byens stolthet og skaper et yrende liv i Kjøpmannsgata?