Kronikk tirsdag 21. april 2015

Trondheim som forbilde

En ny, nasjonal reisevaneundersøkelse dokumenterer at folk i Trondheim reiser grønnere. Kvinnene går foran.

Saken oppdateres.

Miljøpakken forandrer byen vår. I løpet av fem år er tusenvis av daglige reiser flyttet fra bil til miljøvennlig transport. Delegasjoner kommer fra inn- og utland for å finne ut hva vi har gjort. Ingen annen norsk by har greid å snu folks reisevaner så raskt.

Klimautfordringene er alvorlige og det er faglig enighet om at en snuoperasjon må på plass raskt. Stortinget krever derfor nullvekst i personbiltrafikken i storbyene selv om byene vokser. All trafikkvekst må komme som økt gang-, sykkel- eller kollektivtrafikk.

Vi har kunnskap om hvilke virkemidler som skal til. Prøving og feiling i mange land viser at en både må gjøre det litt vanskeligere å benytte bil og litt lettere å gå, sykle og reise kollektivt for å lykkes – en pakke av tiltak med pisk og gulrot i kombinasjon.

Begrensninger på biltrafikken utløser alltid protester. Innkreving av bompenger startet for fem år siden. Det er aldri populært, men Trondheims politikere hadde mot til å prøve ut kombinasjonen av pisk og gulrot. Dette er nedfelt i en felles avtale som støttes av de fleste partier: Miljøpakken. Nå ser vi at strategien fungerer i praksis.

Kollektivfelt gjennom sentrum kom sammen med utvidelse av kollektivtilbudet.

Bomstasjoner ble reist samtidig med billigere buss og trikk og ytterligere utvidet rutetilbud.

Syklistene fikk bedre anlegg i sentrum samtidig med åpningen av nye omkjøringsveger for biltrafikk (Nordre Avlastningsveg).

Umiddelbart kom kollektivtrafikken fortere fram. Også biltrafikken fløt lettere. En utvikling med stadig dårligere framkommelighet for både bil og buss var brutt.

Transportøkonomisk institutt har gjennomført to store reisevaneundersøkelser i Trondheim med fire års mellomrom. Folk er intervjuet året rundt i 2009–10 og i 2013–14. Resultatene viser store endringer. Bilbruken er redusert både relativt og absolutt. Alle miljøvennlige transportformer (gang-, sykkel og kollektivtrafikk) har økt.

Byen vokser. Vi foretar nå cirka 34000 færre daglige bilturer enn hva dagens folkemengde ville ha gjort med de reisevanene vi hadde for fire år siden. Det er bare 1–2 færre bilturer per uke for hver av oss, men nok til å gjøre en forskjell. Tilsvarende foretar vi 23000 flere gang-, sykkel- og kollektivturer enn med gamle reisevaner.

Tre klare endringer i dagens reisemønster forklarer disse forskjellene: Vi reiser litt mindre, vi reiser mer kollektivt og vi sykler mer enn før.

Kollektivtrafikk: I løpet av disse fire årene har kollektivtrafikken vokst med 38 prosent. Den utgjør nå 10 prosent av våre daglige reiser. 60 prosent av all veksten i kollektivtrafikken har kommet til reisemål i sentrumsområdet, hvorav det aller meste til reisemålene rett utenfor Midtbyen, slik som Øya/Elgeseter, Brattøra og Nedre Elvehavn. Veksten er større blant kvinner enn blant menn. Kvinnene er de viktigste brukerne av kollektivtransport med 61 prosent mot mennenes 39 prosent.

Sykling: Sykkeltrafikken har vokst med 33 prosent og utgjør nå 9 prosent av våre daglige reiser. Veksten har vært sterkest blant kvinner, for skole- og studiereiser og blant folk i aldersgruppen 22–47 år. Selv om veksten er størst bant kvinner, er fortsatt mennene i flertall med 56 prosent, mot kvinnenes 44.

Bil: Bilbruken er redusert med 5 prosent og utgjør nå 51 prosent av våre daglige reiser. En fjerdedel av nedgangen kommer blant bilførerne. Tre fjerdedeler er tidligere bilpassasjerer. Sistnevnte gir ikke til færre bilturer, men ofte kortere bilturer.

Det er først og fremst kvinner som har redusert bilbruken. Kvinnene står for 60 prosent av reduksjonen blant bilførerne og for hele 95 prosent av reduksjonen blant bilpassasjerene. Totalt sett er mennene i flertall blant bilbrukerne med 54 prosent, mot kvinnenes 46.

Miljøpakken er et kinderegg for Trondheimsregionen. Viljen til å ta i bruk effektive virkemiddel som kollektivfelt og et bomsystem med høyere takst i rushtid har bidratt til å utløse cirka 3 milliarder kroner fra staten til vegbygging, kollektivtransport og andre tiltak. Bompengene utgjør nå cirka 57 prosent av inntektene. Vi får nesten en krone fra det offentlige for hver krone i bomavgift.

Trondheim har vist at en ny transportpolitikk kan gi gode resultater. Uten Miljøpakken ville vi hatt mer kork og kø, større tap og forsinkelser for bedriftene våre, mer forurenset byluft og ingen utbygging av E6 Sør, ny Sluppen bru og andre vegprosjekt. Vi ville hatt dyrere og dårligere buss, og knapt nok penger til nye sykkelanlegg og sikrere skoleveger.

Til tross for flere kontroversielle tiltak, synes folk flest at tiltakene er positive når de ses i sammenheng. Respons gjennomførte nylig en undersøkelse for Adresseavisen som viser at flere er positive enn negative til gjenåpningen av bomstasjonene. Andre meningsmålinger viser at folk i Trondheim er mer fornøyd med hverdagsreisen enn folk i Oslo, Bergen og Stavanger (NAF, 2013). Også bedriftene våre er mer tilfreds her enn næringslivet i andre norske byer (Næringsforeningene i Storbygruppen, 2013).

Byens politikere satte seg ambisiøse mål i Miljøpakken i 2008. Nå nærmer vi oss disse målene. Vi vet hvordan vi kan gjennomføre modige grep og samtidig få fornøyde brukere. Resultatene har gjort Trondheim til et nasjonalt forbilde.

På forsiden nå