Adresseavisens kronikk fredag 6.juni 2008

Wergeland og Videnskabsselskabet

100 daler «til vor geniale Digter Henrik Wergeland». Dette står å lese i årsmeldingen fra 1844 til kong Oscar I fra Det kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim.

Saken oppdateres.



Årsmeldingene var ellers ikke preget av store ord eller følelsesutbrudd. Men for Wergeland gjorde Selskabet et unntak, og viste åpenbar stolthet over å bidra til dikterens omarbeidelse av ungdomsverket og hovedverket «Mennesket, Skabelsen og Messias». Verket kom da også ut noen få måneder før Wergelands død, med bidraget fra DKNVS behørig nevnt på tittelbladet.

Henrik Wergeland var medlem av Videnskabsselskabet fra 1843. Bakgrunnen for dette ligger i flere forhold. Blant annet hadde han i 1840 blitt utnevnt til Norges første riksarkivar. Riksarkivarembetet kom fort til å bli en viktig vitenskaplig stilling, både i forhold til fremveksten av historiefaget som vitenskaplig disiplin rundt midten av 1800-tallet, og i forhold til de språkhistoriske og juridiske fagmiljøene. Riksarkivets store tilfang av eldre kildemateriale var grunnlaget for utgivelsen av eldre lovtekster og annet materiale som var en fremtredende del av riksarkivets vitenskaplige aktivitet fra 1840-årene.



Denne aktiviteten kom ikke i gang før under Wergelands etterfølger, men også Wergeland skrev historiske arbeider, dels basert på materiale i riksarkivet. Dette, kombinert med hans teologiske embetseksamen, var i seg selv nok til å gjøre ham til en naturlig kandidat til medlemskap i DKNVS. I tillegg hadde Wergeland i en årrekke drevet et folkeopplysningsarbeid blant annet gjennom tidsskriftet «For Almuen», hvor en rekke forskjellige emner ble behandlet. Også folkeopplysning var en del av DKNVSs arbeidsområde, og en kan også tenke seg at Wergelands medlemskap kan ha vært en anerkjennelse av denne aktiviteten.



Men Wergelands medlemskap i DKNVS har også en annen bakgrunn, og den ligger i det litterære og intellektuelle Norges vennskaps- og konfliktlinjer på 1830-tallet. Konflikten mellom Wergeland og Johan S. Welhaven er velkjent. De to kom i løpet av 1830-årene til å bli de ledende personene for hver sin litterære retning med hver sin flokk av tilhengere, og de litterære sammenstøtene mellom dem kom til å bli harde og uforsonlige.

Welhavens hovedverk, «Norsk Dæmring» fra 1834, var dels en klagesang over den tilbakestående tilstanden i Norge og et håp om en ny demring. I verket svingte Welhaven sin svøpe over mange fenomener i samtiden, og blant dem som fikk gjennomgå var nettopp Trondheim og Videnskabsselskabet. Welhaven spør retorisk hva Trondheim har å skryte av:



Er det dit lærde Selskab til

Exempel,



den gamle koe, der endu ei har malket,



der nu staar blind og lam blant Støv og Skimmel?



Denne lite smigrende karakteristikken gikk ikke upåaktet hen i Trondheim, og må ha føltes urettferdig. Dette kunne det være grunn til, ikke minst fordi DKNVS på dette tidspunktet, lenge før det fantes et vitenskapsakademi i Oslo, var i ferd med å bli en viktig aktør i det vitenskaplige Norge, med en utstrakt stipend- og finansieringspolitikk innenfor forskjellige felt. Selskabets ledende personer var fra andre halvdel av 1830-tallet dets preses, Fredrik M. Bugge, og dets sekretær Conrad N. Schwach. Og nettopp Schwach er sentral for å forstå Selskabets støtte til Wergeland, både ved å ta ham opp som medlem og pengestøtten i 1844.



Schwach var jurist av utdanning, og hadde et dommerembete i Trondheim. Men i samtiden var han mest kjent som forfatter, og var fra 1814 en sentral skikkelse i det lille norske litterære miljøet. Han hadde holdt seg utenfor striden mellom Wergeland og Welhaven, men i 1837 ble han trukket inn i den litterære debatten mot sin vilje. Dette skjedde i form av en ekstremt negativ anmeldelse av hans samlede dikt, utført av Welhavens våpendrager P.J. Collet. Her ble Schwach avfeid som gammeldags, ute av takt med den nye tids krav til diktningen. Det litterære slaktet førte til at Schwach stilnet som dikter - og må ha ført til en viss bitterhet ovenfor Welhaven-kretsen. Omtrent samtidig innledet han et vennskap gjennom brevveksling med Wergeland, og han kom til å se på Wergelands poesi med nye øyne. Schwach hadde i utgangspunktet følt en viss reservasjon ovenfor hans mer uhemmede stil, men mente på begynnelsen av 1840-tallet å se en endring; «jeg (har) med den inderligste Glæde () seet Deres Muse skifte Dragt uden at miste noget av sin Aand» (brev 1842). Samtidig hadde også preses Bugge og Wergeland funnet hverandre i skolepolitikken - Bugge satt i en stortingsoppnevnt skolekommisjon, og fikk offentlig støtte for en del av sine synspunkter fra Wergeland. Denne tilnærmingen til Wergeland førte til at Schwach og Bugge foreslo ham som medlem i DKNVS i 1843, og den økonomiske støtten året etter.



Og Wergeland selv - hvordan var hans forhold til Selskabet? Ved inngangen til 1840-årene var Wergeland til dels en marginalisert person i Christiania, blant annet ved at han ikke fikk tilgang til pressen der, og ved relativt brutale hetskampanjer fra dominerende personer i det offentlige liv. Han hadde også vansker med å få oppført sine teaterstykker, og ble nektet opptak i et leseselskap for de mer fremtredende intellektuelle i hovedstaden. Den anerkjennelsen som lå i å bli tatt opp i DKNVS må ha betydd mye i en slik situasjon. Den økonomiske støtten til trykkingen av «Skabelsen» likeså; dette var i Wergelands siste levemåneder, da økonomiske problemer kom på toppen av det lange sykeleiet. I tillegg kommer at DKNVS som miljø stort sett hadde holdt seg utenfor de hissige intellektuelle feidene i hovedstaden, og slik sett må ha representert et motstykke til en personangrepspreget debattkultur som til tider gikk overstyr.



Vi skal ikke overdrive Wergelands tilknytning til Videnskabsselskabet. Men at det innebar en anerkjennelse og en støtte i en vanskelig periode kan det være liten tvil om. DKNVS har da også vært stolt av sin rolle i Wergelands siste leveår, noe som blant annet kom til uttrykk ved hedringen av Wergelands minne ved Selskabets høytidsdag i jubileumsåret.



magnenj@hf.ntnu.no


 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå