Hvor store spor etterlater vi oss? Hvordan påvirkes luft, vann og jord? Hvordan ser Trondheim bys miljøregnskap ut?

Prisbelønt: På Verdens miljødag 5. juni tok professor Annik Magerholm Fet imot Trondheim Venstres miljøpris, som i år ble tildelt NTNU – på grunn av universitetets satsing på bærekraft. Foto: Grete Wolden / NTNU

NTNU har valgt å satse tverrfaglig på bærekraftig samfunnsutvikling. NTNU er en nasjonal institusjon med internasjonale ambisjoner. Men det at vi har hovedsete i Trondheim, gir mange muligheter både for byen og regionen.

Vi etablerer nå Trondheim som bylab i et pilotprosjekt. Det betyr at vi bruker byen som laboratorium i stedet for å sitte ved en datamaskin. Vi bruker en internasjonal standard for bærekraftige lokalsamfunn og tester den ut på ulike lokalsamfunnsstørrelser. Vi tenker oss derfor også en fjordlab og en øylab. Både Frøya og Stokkøya vurderes som framtidige øylaboratorier.

Vi setter altså i gang ulike studentprosjekt, aktiviteter og analyser. Disse skal vi bruke til å kunne treffe mest mulig bærekraftige valg i framtida.

Hvilke utfordringer har Trondheim by målt mot et miljøregnskap? Et miljøregnskap inneholder en oversikt over ressursforbruk, energiforbruk og vannforbruk. Kunnskap om avfall og utslipp til luft, vann og jord skal legges til grunn i framtidig byplanlegging.

Når vi skal sette opp et miljøregnskap for Trondheim, er det viktig med gode systemer og god oversikt. Et totalt miljøregnskap skal inneholde data fra industribedrifter, annet næringsliv, transport, båttrafikk og lokalbefolkninga. Foreløpig har vi bare tilgang til biter av dette.

Du har kanskje lagt merke til den lille setninga i årsberetninga til ei bedrift: «Vår virksomhet påvirker ikke det ytre miljø.» Veldig ofte står det ikke mer.

Ifølge norsk regnskapslov paragraf 3.2. skal virksomheten gjøre rede for bruk av ressurser, sine utslipp til ytre miljø og avfallsmengder. Et økonomisk regnskap skal forelegges en revisor, det skal være revisorbekreftet. Et miljøregnskap er ikke revisjonspliktig. Derfor er det mange som unnlater å følge norsk regnskapslov på det punktet. Grunnen til at det blir godkjent, er uvitenhet i mange styrer. Dette burde en ta skikkelig tak i.

For to år siden fikk vi en ny regnskapslov for store foretak. De skal i tillegg gjøre rede for sin aktivitet når det gjelder bedriftens samfunnsansvar. Som et ledd i det grønne skiftet har det blitt et mye større fokus på hele produktverdikjeden. Det betyr at mange innkjøpere i dag krever miljøregnskap også på produkt. Slike miljøregnskap synliggjøres ofte via ulike miljømerkeordninger.

Hvis vi da ser på Trondheim by, så kan du si at det er mange aktiviteter, produkt og prosesser som vil påvirke miljøregnskapet. Vi kan sortere etter hva som vil ha lokal effekt, regional effekt eller global effekt. En lokal effekt er typisk dårlig luftkvalitet i byen, en regional effekt kan være forurensing som kan påvirke hele Trondheimsfjorden. CO2-utslipp fra eksempelvis transportsektoren vil ha en global effekt. Men vi vet at støy, støv og andre avgasser også påvirker miljøet lokalt.

En bærekraftig samfunnsutvikling handler ikke bare om dagen i dag, men om å ta ansvar for våre kommende generasjoner. Skal vi kunne ta verdivalg for framtidige generasjoner, trenger vi et miljøregnskap i dag og vi må kunne framskrive det for ulike utviklingstrender.

I år skal det vedtas nye bærekraftsmål for kloden vår. Det handler om fattigdom, likestilling, rett til arbeid, økonomisk utjevning, boforhold, transport, klima, hav, forbruk, matforsyning og uendelig mye mer. Kort sagt det meste som påvirker kloden vår og den enkeltes hverdag og livskvalitet.

Vi er i gang med det grønne skiftet.Det betyr blant annet å se på industriens rolle og utfordringer, deres globale leverandørkjeder og hvordan påvirke de globale systemene. Det handler også om energitilgang og energieffektivitet, ikke minst overgang til alternative energikilder. Men: Biobrensel vil redusere utslipp av klimagasser, mens verdens befolkning trenger jordarealene til å dyrke mat. Sist, men ikke minst handler det om vår alles holdninger og omstillingsevne.

Oppgavene er store og sammenhengene komplekse. Hva skal hver og en av oss ta tak i? Hva skal bedriftsledere, byplanleggere og politikere prioritere?

Mitt svar på dette, på verdens miljødag, er ungdom og kunnskap. Skal vi få til det grønne skiftet, trenger vi kunnskap om hvordan vi skal gjøre det. I så måte er et miljøregnskap et nyttig verktøy. Her kan vi se hva som påvirker luft, vann og jord og hvordan både befolkningen generelt og industrien spesielt bør treffe de rette valgene.

Vi trenger ungdommelig pågangsmot og vilje. Det er barn og unge i dag som blir morgendagens politikere, byplanleggere, bedriftsledere, logistikksjefer og forbrukere. Valget kan handle om buss, el-bil, dieselbil eller sykkel. Det vil handle om kortreist mat og langreiste tekstiler, smart cities, powerhouses, vindkraft og nye samfunnsformer.

Vi har ingen tro på en sinna tante Sofie som løfter pekefingeren til alt og alle. Det grønne skiftet handler ikke om alt vi ikke skal gjøre, men om alt vi kan gjøre annerledes og bedre. Det bør treffe ungdommen hjemme. Derfor er ungdomspolitikere spesielt invitert når studenter, forskere, professorer og byplanleggere i dag markerer verdens miljødag i Trondheim. Sammen skal vi gjøre en forskjell.