Kronikk fredag 19. juni 2015

I tarmperspektiv

Innbyggerne i tarmen din er så viktige at du må kjenne til dem. De er både arv og miljø, og kan brukes til å identifisere deg og helsetilstanden din. Trenger de lovregulering?

Saken oppdateres.

Du har omkring 1,5 kg mikroorganismer (bakterier, sopp, virus, m.m.) i kroppen, og disse utgjør ti ganger flere celler enn kroppen din. Mikroorganismene finnes først og fremst i mage- og tarmsystemet vårt. Der bidrar de aktivt til nedbrytning av maten, og produserer en rekke stoffer som har betydning for kroppen. Mikrobiotaen i tarmen omtales ofte som «det glemte organet», og tarmen er i realiteten et komplekst økosystem. De gode mikroorganismene er en viktig del av kroppens forsvar mot sykdom.

Vårt indre økosystem er på mange måter et speilbilde av vårt liv. Du arvet mors bakterier ved fødselen, og fikk en mer gunstig sammensetning av arter i tarmen hvis du ble født vaginalt enn ved keisersnitt. Vårt første leveår antas å ha særlig stor betydning for sammensetningen av vår mikrobiota gjennom resten av livet. Vi vokser opp med familiens og omgivelsenes bakterieflora, god og dårlig hygiene. Kosthold, livsstil, infeksjoner, antibiotikakurer og mange andre miljøpåvirkninger endrer mikrobiotaen kortvarig eller mer permanent. Mikrobiotaen er ganske lik i medlemmer av samme husstand, så familier deler både gener og mikrobiota. Er du en frisk person med variert og sunt kosthold har tarmen din nesten 1000 forskjellige arter av mikroorganismer. De er da tilpasset deg og lever i en slags harmoni, og systemet har høy bufferkapasitet mot fremmede mikroorganismer og uvant mat.

I de siste årene har vi fått helt nye muligheter til å studere både egne gener og sammensetningen av økosystemet i tarmen. Med DNA-profiler kan man beskrive artsmangfoldet i tarmen og følge hvordan det endres med sykdom og livsførsel.

Økosystemet er ikke bare avgjørende for nedbrytningen av maten til byggesteiner som tas opp fra tarmen og brukes i resten av kroppen. Mikroorganismene produserer også en rekke viktige og til dels ukjente stoffer som har betydning for vår helse. Det er dokumentert sammenhenger mellom mikrobiota og alvorlige sykdommer som allergi, cøliaki, visse kreftformer, type 2 diabetes, Crohns sykdom, multippel sklerose, fedme, anoreksi og autisme. De seneste årene har eksistensen av en tarm-hjerne akse (gut-brain axis) blitt vidt anerkjent, fordi det er godt dokumentert at mikrobiotaen bidrar til å regulere adferd og biokjemi i hjernen, inkludert sårbarhet for angst og depresjon.

Man har bare så vidt begynt å kartlegge helseeffektene av mikrobiota. Dine gener og din mikrobiota skal passe sammen. Det gjør studier av arv og miljø veldig kompliserte. Ensidig kosthold, sære dietter og overhygienisk bruk av antibakterielle midler endrer og reduserer mangfoldet i tarmen. Skjer det noe galt med din mikrobiota blir du kanskje alvorlig syk; - i verste fall kronisk. Derfor bør du kjenne til ditt indre økosystem og ta vare på det.

Antibiotikabruk knyttes i økende grad til kroniske sykdommer. Antibiotikabehandling er målrettet drap på mikroorganismer i kroppen, og har reddet millioner av menneskeliv. Slike midler vil fortsette å være et av våre viktigste helseverktøy. Nødvendigheten av antibiotika er en viktig grunn til at vi trenger mer kunnskap om hvordan vi skal forebygge, minimere og om nødvendig reparere utilsiktede effekter på mikrobiotaen. Unødvendig antibiotikabruk skal unngås, også fordi det bidrar til utvikling av resistens hos farlige bakterier.

Private og kommersielle aktører utenfor Norge tilbyr allerede å gi eller selge «gode tarmfloraer» for «transplantasjon». Denne typen behandling ble forsøkt i Kina for mer enn 1500 år siden. Nylig er den for eksempel benyttet til eksperimentell og tidvis vellykket behandling av (foreløpig) få pasienter med diarésykdom forårsaket av bakterien Clostridium difficile. Slik virksomhet må reguleres, slik at virksomheten kvalitetssikres og ikke representerer en helsefare.

Hva slags behandling er forresten dette? Er det «genterapi», eller er det «transplantasjon»? Det er i alle fall en meget avansert behandling som kanskje kan gi et egnet tilbud for pasientgrupper der vi i dag ikke har noen god behandling å tilby. Men denne behandlingen bør gis på godkjente institusjoner med kvalifisert personale.

Bruk av gentester og genetiske opplysninger er regulert i bioteknologiloven, bl.a. fordi genetiske opplysninger er sensitiv personinformasjon. Lovens kapittel om gentester definerer genetiske opplysninger slik at en persons mikrobiota faller utenfor. Nå i mai har en amerikansk forskergruppe vist at en DNA-profil av din mikrobiota kan brukes til å identifisere deg. En kartlagt mikrobiota kan dessuten si like mye om risiko og uhelse som mange av de kommersielle gentestene som er utviklet. Kanskje trenger dette vitale økosystemet også en formalisert juridisk status?

Med den økende kunnskapen om mikrobiota, helse og behandling reiser vi spørsmålet om hvordan dette feltet bør reguleres. Vi tar debatten i Bioteknologirådet fordi vi ser at spørsmålet også har relevans for Europarådets konvensjon om biomedisin og menneskerettigheter.

På forsiden nå