Kinesiske myndigheter bekrefter hvor viktig årets Nobels fredspris er, når de legger forholdet til lille Norge i fryseboksen.
Myndighetene i Beijing har avlyst møtet som skulle vært holdt i morgen mellom fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) og hennes kinesiske regjeringskollega. Kina gjør dermed alvor av sine trusler mot Norge. Allerede i sommer ga den kinesiske regjeringen beskjed om at forholdet til Norge ville bli skadelidende, dersom Nobels fredspris ble gitt til den fengslede demokratiforkjemperen Liu Xiaobo.
Vi tror ikke reaksjonene mot Norge betyr så mye – heller ikke for Norge. Arbeidet med en frihandelsavtale mellom de to landene kan bli lagt i fryseboksen en stund, men neppe lenge. Kinas økonomiske mirakel er basert på kjølig, rasjonell logikk. Derfor velger vi å tro at Kina etter pristildelingen har behov for å vise irritasjon mot det de opplever som utidig, vestlig innblanding i indre anliggende. Vi tror symbolpolitikken vil bli avløst av en praktisk tilnærming til en liten og oppviglersk nasjon langt nord og vest.
Det er likevel interessant å se at spørsmål om demokrati og frihet fortsatt er et følsomt punkt for verdens mest folkerike nasjon. Kina har de siste årene fosset frem, med en økonomisk vekst som er imponerende. Kina fortjener stor respekt for at flere hundre millioner mennesker er brakt ut av fattigdom. Landet er blitt hele verdens fabrikk, og er en motor i den globale økonomien. Men på tross av sine økonomiske muskler, er kinesiske myndigheter svært følsomme for politisk kritikk.
Kina er en ettpartistat og ikke et demokratisk folkestyre, uansett hvordan NTNU-professor Arnulf Kolstad vrir og vender på virkeligheten. Folkestyre og menneskerettigheter er heller ikke en slags vestlig oppfinnelse som skal pådyttes motvillige asiater. Kina må slite mer og mer, hvis de skal fortsette å undertrykke politiske dissidenter. Etter hvert som enda flere kinesere løftes til bedre økonomisk velstand, vil presset bare øke. Politisk frihet er neste skritt på den menneskelige behovspyramiden, og ikke en gang det mektige kommunistpartiet kan vedta seg bort fra en slik utvikling.
På kort sikt vil det kanskje bli en forverring av den politiske situasjonen i Kina. Men vi er ganske sikre på at de universelle verdiene demokrati, folkestyre og menneskerettigheter gradvis vil vinne frem. Landets viktige rolle i verdenshandelen vil bare forsterke utviklingen, der flere og flere kinesere står bak stadig sterkere paroler om politiske reformer.
Tiden jobber derfor for Kinas innbyggere, og nordmenn skal ikke bekymre seg for at Norge for tiden er skyteskive for det som verdens største kommunistparti ser på som vondt og vanskelig.