Tradisjonen med opera på Ringve har røtter langt tilbake; allerede på 60-tallet var idealister i gang.

Tradisjon: Opera på Ringve er en tradisjon. Her fra 2007. Foto: VEGARD EGGEN, Adresseavisen

På 80-tallet ble Trondheim Opera startet på Ringve og besto i ti år, Randi Stenes Sommersang og Trondheim Symfoniorkester (TSO) var aktiv i flere år inntil i fjor, og i disse sommerdager er Opera di Setra på Ringve.

I forbindelse med et intervju om årets premiere kommer operasjef Lars Eggen inn på de små operaselskaps utfordringer, og han er også innom TSOs musikkteatervirksomhet med noen kommentarer. Det som blir direkte feil i Eggens framstilling av TSOs virksomhet er forholdet egenproduksjon og det han beskriver som «innkjøpte forestillinger».

Da TSO i 2009 tok på seg ansvar for musikkteater etter at stiftelsen Musikkteatret ble nedlagt, ble virksomheten for TSO definert innen tre områder; egenproduksjoner, samproduksjoner med andre aktører, og TSO skulle også være mottaker for rene gjestespill. Det vi hittil ikke har gjort er rene gjestespill, altså rene «innkjøp», slik det kan gå fram av Eggens kommentar.

Siden 2009 er det produsert 17 forskjellige store og små produksjoner, noen enkle, andre meget kompliserte. Av disse 17 er det 9 egenproduksjoner, 6 samproduksjoner med andre selskap og 2 produksjoner hvor vi har leid scenografi og enten gjort rollebesetning selv eller samarbeidet om den.

Opera er komplisert og kostbart, store produksjoner gjør vi gjerne i samarbeid med andre. Det er en politikk ikke bare vi som en liten aktør benytter, men som er gjennomgående praksis også ved store operahus. Flere sentrale operahus har ikke en eneste aleneproduksjon i løpet av sesongen, men samproduserer, gjerne med flere selskap om samme produksjon.

Grunnen er åpenbar; det dreier seg om å dele store kostnader på flere, det dreier seg om å gjøre kostbare produksjoner tilgjengelig for et større publikum og det dreier seg om å utnytte verdifulle økonomiske ressurser på en så effektiv måte som mulig. TSO har samarbeidet med norske aktører (Nordnorsk Symfoniorkester (Eugene Onegin), Trondheim Kammermusikkfestival (Blind, L´amor), AdOpera (Påske), samt operaene i Krakow og Tallinn). TSO har også interessenter til sine egenproduksjoner; to av våre egenproduksjoner (Carmen, Czardasfyrstinnen) har vært leid av andre aktører og presentert både her i landet og i utlandet.

Eggen er også inne på at pengene ikke brukes til lokale utøvere. TSO er en internasjonal aktør og har gjester hele tiden fra inn- og utland. I den tiden TSO har hatt ansvar for musikkteater, er fakta som følger: det er delt ut 113 store og små roller, 81 av disse har vært besatt av lokale og norske aktører (72 prosent), 33 av utenlandske (28 prosent). I tillegg kommer annet kunstnerisk og teknisk personale.

Samtidig er det i disse årene arbeidet kontinuerlig med å etablere profesjonell korsang; deltakelse i en operaproduksjon er en omfattende jobb og vi ønsker å ha et kjernekor på nivå med organisasjonens øvrige virksomhet både kunstnerisk og arbeidsmessig. Dette er et krevende arbeid, og det er nytt i Norge, korsang har i all vesentlighet vært basert på amatørkor alene. (Unntatt er Den Norske Opera.) Mye gjenstår, men vi mener faktisk å være på vei. I våre produksjoner siden 2009 er et stort antall korengasjementer utdelt, og flere planlegges. Men TSOs strategi og metode har vært å jobbe hardt for gode rammebetingelser og å sikre plattformen. Det er ikke et kommersielt grunnlag for operavirksomhet i dette landet, knapt noen steder, og har man ikke rammen i orden før man går i gang, blir det fort vanskelig. Derfor er vi nøye på det organisatoriske arbeidet, derfor tar det tid, og vi anser oss fortsatt som en liten og forholdsvis ny aktør når det gjelder musikkteater.

Som i all virksomhet TSO bedriver står kvalitetsbegrepet høyt. Vi gjennomfører prøvesang nesten kontinuerlig for å kartlegge sangere. Konkurransen er stor på flere områder, og vi ser at søkergrunnlaget blir stadig større og nivået høyere.

TSO har ikke helårsvirksomhet når det gjelder opera, og vi presenterer produksjoner av høyst forskjellig karakter. Derfor prøver vi også å tilpasse rammeverket rundt produksjonene etter den størrelsen vi mener å ha. Vi baserer oss på en fast minimumsorganisasjon som gjør basisoppgavene, og vi tilpasser produksjonsapparat utfra forestillingens karakter. I kampens hete på store produksjoner kan vi ha flere titalls produksjons- og teknisk personale i sving i Olavshallen, i deler av året er det kun planlegging.

Men heller ikke i TSO musikkteater er det jobb til alle. Like lite som at alle som spiller et instrument får jobb i orkesteret, er det jobb til alle som synger eller har interesse av musikkteater. Det dreier seg om ressurser, aktivitetsnivå og kvalitet. Hovedformålet med denne virksomheten er å kunne tilby kunstformen på et høyt nivå til publikum. Vi jobber hardt for det, vi har bygget en effektiv organisasjon som vi stadig videreutvikler, og vi mener å ha oppnådd resultater. Orkesteret er en stor ressurs i enhver større operaproduksjon, det er snakk om å gjøre seg nytte av fellesressurser og kompetanse, og det er snakk om å ha en profesjonell drift og organisering av det hele.

Musikkteater er mangfoldig, det er en fantastisk kunstart og vi er glad for at våre produksjoner har blitt godt mottatt av publikum og kritikere. Vi regner med å kunne ønske publikum velkommen også i framtiden til store, vakre og interessante opplevelser.