Adresseavisens kronikk lørdag 16.august 2008

Godtar økt globalisering

I Norge er det ikke lenger særlig markert motstand mot globaliseringen. En årsak til det kan være at Norge er en av de store vinnerne i globaliseringen.

Saken oppdateres.

Økt verdenshandel har gitt økt etterspørsel etter ressurser som olje og naturgass, og etter energiintensive halvfabrikata som aluminium. Samtidig har globaliseringen medført god tilgang på rimelige varer fra bl.a. Kina og India. Med andre ord har det viktigste Norge selger blitt dyrere, mens mye av det vi importerer er blitt billigere.

 

Økonomisk teori forteller oss at økt handel mellom relativt like land fører til økt velstand for dem begge. Land som Hellas, Portugal, Irland og Polen lå alle under EU's gjennomsnitt før EU-medlemskap, mens de alle har hatt en fin levestandardsøkning etter at de kom med i EU. De andre landene i EU har heller ikke tapt på innlemmelsen av de nye medlemmene. EU og Nord-Amerika har også dratt hverandre opp gjennom et godt handelssamkvem. Denne positive effekten av internasjonal handel kan forklares med spesialisering og arbeidsdeling som gir stordriftsfordeler, og rom for nisjeproduksjon og stort vareutvalg.

 

For næringslivet er det som kjent viktig å ha gode, stabile og forutsigbare rammevilkår. Det er imidlertid usikkert å investere i økt landbruksproduksjon i Afrika, fordi det ikke er uvanlig at det kan komme store mengder sterkt subsidierte landbruksvarer fra EU eller USA. I WTO-forhandlingene var det et forslag om et tiltak for å få rettet på dette ved å gi sårbare u-land muligheten til å heve tollen på mat hvis prisen på import skulle komme under et visst nivå. India og et stort antall u-land ville ha en lavere terskel for denne mekanismen enn hva landbrukseksportører som bl.a. USA og Uruguay kunne godta. Dermed ble det ingen ny internasjonal handelsavtale.

 

Økt globalisering har som allerede antydet gitt større gevinster til noen. De svært høye oljeprisene har ført til en formidabel pengeoverføring fra oljeimporterende land til de land som eksporterer olje. Den enorme økonomiske veksten i De Forente Arabiske Emirater er et resultat av denne utviklingen, og Dubai med innendørs alpinanlegg og kunstige øyer for rikfolk markedsføres godt i «vestlig» media. Men Norge ligger ikke langt etter, med tilbud om eldreomsorg ved Middelhavet og godt subsidierte helsereiser til samme området.

 

Økt etterspørsel etter ressurser som olje og mat gir seg altså utslag i økte priser, og for de konsumentene som ikke har deltatt i noen velstandsøkning som følge av globaliseringen er det en entydig ulempe. Mange u-land kommer inn under denne kategorien, og økte matvarepriser har ført til at flere har kommet under fattigdomsgrensen. Økt handel mellom ulike land kan snarere gi polarisering og større forskjeller enn utjevning. Demokratiet, politiske stabiliteten, infrastrukturen og kompetansen i «vest» er et stort konkurransefortrinn i en fri markedsøkonomi. Med mer internasjonal handel alene, vil det ujevne forholdet mellom «vesten» og Afrika trolig bli enda verre, og det vil være nesten umulig for land i Afrika å komme seg ut av fattigdomsklemma.

 

Det er godt kjent at Botswana eksporter storfekjøtt av svært god kvalitet til EU og Norge. Kravet fra Europa er imidlertid at det skal dokumenteres at kjøttet holder en høy standard. Til det kreves moderne slakteri og avansert laboratorium, og heldigvis fikk de hjelp av Danmark til å innføre det. Honning fra Nepal er også av god kvalitet, men for eksport til EU må det bevises ved hjelp av laboratorieundersøkelser, noe Nepal verken har kompetanse på eller råd til. Det er ikke bare innenfor landbruksvarer «vesten» setter kvalitetskrav på sin import, men også innenfor industrivarer er det ofte krav til høye standarder.

 

For at mange u-land skal kunne konkurrere på verdensmarkedet må derfor kompetanse og infrastruktur oppgraderes slik at de klarer å innfri de internasjonale kvalitetsstandarder. Under denne prosessen må produksjonen i disse landene beskyttes for konkurranse fra de mer utviklede landene, så de ikke blir utkonkurrert før de er konkurransedyktige. De fleste vellykkede land har vært igjennom en proteksjonismefase for å bli solide nok til å konkurrere på verdensmarkedet. Japan og Sør-Korea er her nærliggende eksempler. Det er imidlertid viktig at næringslivet blir presset til forbedringer både hva angår produktivitet og kvalitet i skjermingsperioden, noe som kan oppnås ved høy konkurranse innenlands. I Japan hadde for eksempel Toyota konkurranse fra både Honda, Nissan og Mazda, da den utenlandske konkurransen var fraværende.

 

Tilstrekkelig innenlands konkurranse i små land kan ofte være vanskelig. En løsning på det kan være at flere land som er på omtrent samme utviklingsnivå danner sine egne handelsblokker, og at det er fri handel og høy konkurranse innefor dette handelsområdet, men beskyttelse mot for stor konkurranse fra land utenfor handelsblokken gjennom gode handelsavtaler. Det er mange handelsblokker i verden, som SAARC i Sør- Asia, SADC i sørlige Afrika, ASEAN i Sørøst-Asia, EU i Europa osv. Riktignok fungerer noen handelsblokker bedre enn andre.

 

I sluttfasen av forhandlingene om verdenshandelen klarte ledelsen i WTO å få samlet USA, EU, Brasil, India, Australia, Japan og Kina om en felles skisse. 80 % av verdens internasjonale handel foregår mellom disse sju, og de kan på en måte betraktes som opptil sju handelsblokker. Et forslag i skissen gikk ut på å tillate skjerming av en stor del av industrien i u-land, noe som er i tråd med synet om behov for beskyttelse i en oppbyggingsfase. Det ble imidlertid som kjent sammenbrudd i WTO-forhandlingene.

 

Det kan likevel gis bistand fra de rike land til mindre utviklede enkeltland eller til mindre moderne handelsblokker, ikke bare for å bedre produktivitet og kvalitet i næringsliv og landbruk, men også for at de skal kunne dokumentere at kvaliteten holder «vestlige» krav. Norge burde ta et spesielt ansvar her, for på den måten å gi tilbake noe av den store pengeoverføringen fra u-land til oss som følge av den svært høye oljeprisen

 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå