Adresseavisens kronikk tirsdag 26.august 2008

Vi må aldri slutte å kjempe

Omskjæring - det handler om kvinners helse, integritet og rettigheter!

Saken oppdateres.

Jenter som er blitt omskåret sier at inngrepet er uutholdelig smertefullt, og de forteller at de er inaktiv i flere uker fordi de får bena bundet sammen, før de etter hvert kan begynne å bevege seg forsiktig med hjelp av støtte fra andre. Dette er altså uttalelser fra jenter og kvinner i Trøndelag som er blitt omskåret. Omskjæring er et svært alvorlig inngrep både fysisk og psykisk, og Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at ca 130 millioner jenter og kvinner er blitt omskåret, og at om lag to millioner omskjæres hvert år. Kvinnelig omskjæring er en svært gammel «kulturell» skikk i mange afrikanske land, og vi kan gå helt tilbake til 4000 år før Kristus i Egypt hvor kong Farao også omskar sine kvinner. Hans hovedhensikt på den tiden var den samme som i dag - det å ha full kontroll over sine kvinner. Kjønnslemlestelse har til alle tider vært mest utbredt i Afrikanske land- og særlig i de fattige landene hvor kvinner særlig har ingen utdanning og lite helsekunnskap. Vi vet i dag at det forekommer kvinnelig omskjæring i 28 land i Afrika, i noen land i Asia, samt Midtøsten. Kvinnelig omskjæring gjøres i dag på ulike måter fra små snitt, til dramatisk lemlestelse av kjønnsorganet. Selve inngrepet kan skje helt fra 40 dager etter fødsel, frem til kvinnen er 18 år. Inngrepet vet vi innebærer en svært smertefull krenkelse av barns og kvinners menneskerettigheter, og av deres fysiske integritet. Dette betyr at retten til helse blir frarøvet dem. Hvis kvinnen er gift og ikke omskåret, kan mannen bestemme at dette skal gjøres av helsepersonellet - tradisjonelt jordmor - under fødsel uten samtykke. I mange land er jordmor selvlært, og har ingen formell godkjent utdanning. En vanlig oppfatning i mange land er at kvinner som ikke er omskåret, kan være skadelig for ektemannen hvis klitoris kommer i kontakt med mannen. Under fødsel kan klitoris komme i kontakt med barnets forhode, og føre til dødsfall. Hvis en ikke er omskåret kan dette føre til lesbisk legning og hvis kvinnen ikke er omskåret greier ikke mannen å tilfredsstille kvinnens seksuelle behov. Dette er bare noen av mange eksempler. Sett fra et helseperspektiv er kjønnslemlestelse en meget alvorlig voldshandling for barnet og kvinnen som kan gi store helseskader både på kort sikt og på lang sikt. Omskjæring kan medføre betydelige fysiske og psykiske skader for jenter og kvinner. Kvinner som er omskåret har ofte gjentatte infeksjoner i underlivet, og kroniske urinvegsinfeksjoner. Alvorlige komplikasjoner forbundet med selve lemlestingen kan være blodforgiftninger og stivkramper noe som kan forårsake død. Vi vet og at kvinner som er omskjært er mer utsatt for HIV og kreft i underlivet som et resultat av nedsatt immunitet grunnet gjentatte infeksjoner. I tilegg til de fysiske skader er også psykiske konsekvenser meget utbredt. Depresjoner og angst, samt store smerter under menstruasjon og samleie er vanlig. Heldigvis er slike «tradisjoner» forbudt i Norge. I Norge fikk vi en egen lov i 1996 om forbud mot kjønnslemlestelse. Det er i dag få land i verden som har en lov tilsvarende Norge. I alle Afrikanske land utenom Senegal er det forbudt med omskjæring. Kenya og Eritrea har noe tilsvarende lovgivning som Norge. Forskjellen på lovgivning i Norge og Afrika, er at i Afrika har ikke lover samme betydning som i Norge, med innføring og at lovbrudd følges ikke opp. Norsk lov forbyr kvinnelig omskjæring i tilegg til at den pålegger en rekke yrkesgrupper avvergelsesplikt og forhindre at omskjæring skal finne sted. I tilegg til generell helseopplysning til alle grupper i befolkningen er det særlig viktig å rette innsatsen inn mot enkeltfamilier og enkeltpersoner som vi vet er i risikosonen. Et annet viktig område vil være å identifisere situasjoner der en har mistanke om at omskjæring kan finne sted å avverge en slik situasjon. Det siste og svært viktige vil være systematisk oppfølging og varslig til rettsvesen når en jente er omskåret. Et systematisk forebyggende arbeid mellom helsetjeneste, politi og andre offentlige etater som skole, barnehage og barnevern vil være nødvendig dersom vi skal komme dette umenneskelige og krenkende inngrep til livs. Mødre og fedre kjønnslemlester sine døtre fordi det oppfattes som riktig. Vi må fokusere på hvilke konsekvenser omskjæring har, og ikke angripe det slik at dette oppleves som noe galt med de som er en del av dette. Dette miljøet er ikke en del av storsamfunnet slik at det som kommer frem i media vil ikke nå dem. Det betyr at det må jobbes annerledes innen dette området, enn på mange andre områder ved blant annet å oppsøke miljøer hvor dette er utbredt. Den som skal jobbe med dette, må ha kjennskap til de ulike kulturer og tilpasse innsatsen til kultur, udanningsnivå og kunnskapsnivå hos den enkelte. Det jobbes nå på flere plan, og vi har norske sentrale politikere som har frontet dette på en helt utmerket måte.. Vi er nå et av de landene i verden som har fått en egen handlingsplan for å bekjempe omskjæring av kvinner. Hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag skal vi i løpet av høsten på ny sette fokus på dette området, og det varsles nå fra miljøene i Sør-Trøndelag at holdningsendringer er på gang, og at det vi jobber med nytter. Jorunn.Lervik@fmst.no



 
 
På forsiden nå