Nylig skrev Adresseavisen om den ujevne kjønnsbalansen blant olsokprofilene på Stiklestad. Avisens gjennomgang viser at tolv menn og kun tre kvinner har vært olsokprofiler siden 2001.
Olsokprofilene utnevnes gjerne i kraft av sin stilling og profilen skal passe inn sammen med både tematikk og det resterende programmet. Derfor er det vanskelig å peke én årsak til den lave kvinneandelen. Men det som er sikkert, er at dette føyer seg inn i rekken av eksempler på mannsdominansen i det offentlige rom.
I etterkant av Adresseavisens gjennomgang av olsokprofilene har flere trønderske kvinner kommet med mange forslag på aktuelle kvinnelige olsokprofiler. Det er i alle fall ikke mangelen på dyktige kvinner som er problemet. Men hva er det da?
I fjor skrev Marianne Danielsen og Gro Eide kronikken «Hvor ble det av alle jentene», der de ønsket å ta et oppgjør med den ukulturen de mener gjør at kvinner blir tilsidesatt og oversett, så vel som i arbeidslivet som i det offentlige rom. Kronikken viste til flere eksempler på at kvinner blir oversett i situasjoner der de burde vært likestilt med menn, som for eksempel E24s talentkåring der det ikke fantes en eneste kvinne blant kandidatene fra Trøndelag.
I den samme kronikken blir vi i NHO Trøndelag brukt som eksempler på det motsatte. I kronikken står det at «under en debatt på NHOs innspillskonferanse for Trøndelag i høst, gjorde en av debattantene et poeng ut av at det stod fire kvinnelige ledere på scenen; En fylkesråd, en ordfører, en direktør og en fylkesdirektør. Vertskapet var kvinner og fasilitatoren likeså. Det var menn på scenen også, men sammensetningen var neppe tilfeldig. Den var frisk og gjennomtenkt».
Det stemmer nok at denne sammensetningen var gjennomtenkt fra vår side, men vi er heller ikke feilfrie på dette området og må fortsette å minne oss selv på at vi også har et ansvar for å sikre bedre kjønnsbalanse. Det er nok gjennomgående at det veldig fort dukker opp mange navn på dyktige menn når man skal finne foredragsholdere til konferanser og seminarer, eller når man skal finne nye styremedlemmer, enten det er i offentlig eller privat sammenheng.
Her har også næringslivet helt klart sine utfordringer.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det fremdeles er relativt få kvinner i toppledelsen og i styrene i norsk næringsliv. I 2014 hadde hele 72 prosent av alle aksjeselskapene på landsbasis bare menn i styrene. Tall fra Næringsforeningen i trondheimsregionen for 2014 viser at situasjonen ikke er annerledes i Trøndelag. I 2014 var kun 15,4 prosent av alle daglige ledere i aksjeselskap (AS) i Trøndelag kvinner. 23,8 prosent av styrerepresentantene i AS i Sør-Trøndelag var kvinner, og i Nord-Trøndelag var prosentandelen 23. Når det gjelder styreledere er skjevfordelingen enda større. 13,1 prosent av styrelederne i aksjeselskap i Nord-Trøndelag i 2014 var kvinner, mens i Sør-trøndelag var det bare 11,6 prosent kvinnelige styreledere.
For å komme den ujevne kjønnsbalansen i møte, har NHO satt i verk flere tiltak. Det mest suksessfulle er Female Future.
Female Future er NHOs leder- og styreutviklingsprogram for kvinnelige ledere. Programmet tilbys ansatte i NHOs medlemsbedrifter og hovedformålet er å gi kunnskap, selvinnsikt og motivere flere kvinner til å ta styreverv og viktige lederoppgaver i næringslivet. Deltakerne går gjennom et krevende program som utfordrer dem på temaene ledelse, retorikk, nettverksbygging, styrearbeid og synliggjøring. NHO har tilbudt lederutviklingsprogrammet siden 2003 og hittil har rundt 1500 kvinner fra 750 virksomheter deltatt.
Resultatene fra Female Future er gode: To av tre tidligere Female Future-deltagere har innen et halvt år etter kursets slutt enten fått tilbud om styreverv og/eller er blitt forfremmet. Konklusjonen fra Sintefs evaluering av programmet anser «resultatoppnåelsen i Female Future som svært vellykket» og den internasjonale arbeiderorganisasjonen ILO rangerer programmet som et av de ti beste tiltakene i verden for å fremme kvinner i ledelse og styreverv.
Hvorfor bruker så NHO tid og ressurser på dette? Jo, Female Future og lignende program er viktig for å utnytte den høye kompetansen vi har i den kvinnelige delen av befolkningen. Vi vet at kvinner kan og vil, og at de etter hvert har vel så god utdanenlse som menn. Vi trenger å løfte denne gruppen opp og få dem inn i ledende prosisjoner. Vi ønsker å mobilisere talenter i våre medlemsbedrifter, gi dem utviklingsmuligheter og skape møteplasser, slik at flere kvinner kommer i posisjon til lederroller og styreverv.
Det er ressurssløsing å synliggjøre kapasiteten til bare halvparten av befolkningen, det har vi rett og slett ikke råd til. Kvinners kompetanse er en kjemperessurs for norsk nærings- og samfunnsliv. Det er også ressurssløsing å utelukke kvinneperspektivet fra det offentlige rom og viktige arenaer.
Som Adresseavisen skriver i en leder, så er det ikke noe enkelt svar på hvorfor det fremdeles eksisterer en mannsdominans i det offentlige rom, så vel som i næringslivet, i 2015. Vi tror mye handler om holdninger, om å bryte vaner og slutte å unnskylde seg med at «det ble bare sånn». De dyktige og kompetente kvinnene finnes overalt. De må selv være villige til å gripe både ansvar og posisjoner, men de fortjener å bli sett, anerkjent og synliggjort.