Å si ja til seg selv

Å si ja til seg selv er å slutte å streve med gamle urealistiske mål, som har kostet både psykisk og fysisk, i kroner og øre, på alle slags kurs, for å bli mindre eller mere av deg selv, og for ikke å snakke om å si nei til tiden som er brukt på å drømme om at de en dag vil se deg, en dag står du der og en dag vil de forstå.

Å si ja til seg selv er å ro med kraftige åretak over et hav av misnøye, ambivalens, bitterhet, og vedkjenne, respektere og akseptere at du har vært et gnagsår for deg selv, i et inderlig ønske om å være noe annet enn det du er.

Å si ja til seg selv er å slutte å vente på at det store underet skal skje, at de sier unnskyld, eller at de som ikke skjønner at de har gjort feil, blir ydmyke og endrer seg.

Å si ja til seg selv er å være nysgjerrig på alle nei-ene som egentlig er blitt ignorert, og velge en annen strategi neste gang et nei kommer din vei.

Å si ja til seg selv er å si unnskyld til deg selv for alle de gangene du har hørt et nei, men sagt ja, til fordel for statusen det gir, fordi de liksom trenger deg.

Å si ja til seg selv er å orke hele seg selv og forstå at også bitchen i deg trenger å omfavnes for å tone seg ned så du kan slutte å banke deg selv opp innvendig, slutte å forakte kroppen og hate deg selv.

Å si ja til seg selv er å våge å bli værende i prosessen når fortiden innhenter deg og spør hvor i helvete du har tenkt deg, uten historien og den gamle væremåten, og bedyrer at nå blir alle lei seg, når du slutter å være den gamle deg.

Å si ja til seg selv er å være nysgjerrig på deg selv og hvordan kroppen takler de nye situasjonene, når du har sagt ja til deg selv. Selv om den gamle deg; banker på døren din, går rett inn, kjefter deg huden full og rævpuler ordforrådet ditt og får deg til å skamme deg fordi du atter en gang sa og gjorde feil.

Å si ja til seg selv er å gi opp strategien for hvordan livet skulle fortone seg og snarere lytte til hva kroppen vil og ikke vil og respektere det, og ikke bry deg om hva de andre vil tro om deg når du gjør noe annet enn det du alltid har brukt å gjøre.

Å si ja til seg selv er å legge til en ny vane som er god for deg, slik at de dårlige vanene får mindre spillerom og slutte med alle pliktløpene som ikke gagner deg, som stjeler krefter og gjør deg trist.

Å si ja til seg selv er å akseptere kroppen slik den er og sette grenser for deg selv så du slipper å være på felgen som igjen resulterer i overspising, for mye alkohol, eller panisk springing eller tyning av deg selv.

Å si ja til seg selv betyr å orke det ubehaget som livet av og til byr på og fortelle deg selv at det er ikke så viktig det du gjør, det som gjør deg utslittt.

Å si ja til seg selv er å snu ryggen til den stengte bensinstasjonen og ikke tigge mer om å bli likt og elsket, og lytte til det lille barnet inni deg som har ropt lenge og høyt for å få kontakt med deg, som vil at du tar bedre vare på deg selv.

Å si ja til seg selv er å høre de gamle ropene, ta sorgen som kommer, orke smerten som må ut, og rope høyt nei.

Å si ja til seg selv er å klappe deg selv på skulderen for det du får til og ikke trekke deg selv ned med skjellsord og hånlige tanker for det du ikke får til.

Å si ja til seg selv er å stole på at livet vil deg vel, stole på at det ordner seg, at det er også noe her for deg, tåle at de andre får jobbene, at deres ego er sterkere enn ditt og at du egentlig ikke vil være som dem.

Å si ja til seg selv er å forstå og tilgi kroppen fordi den er redd og strever med å si ja til seg selv.

Å si ja til seg selv er å er å våge å gjøre noe annet enn det du ville gjort på gammel vane og å våge å lykkes, være sårbar og tåle det som gir deg seier.

Å si ja til seg selv er å si både ja og nei.

Å si ja til seg selv er å slutte å bry seg om de som ikke skjønner dette og ikke bruke mere energi på å overbevise andre om hva de må gjøre med seg selv, men bry deg om deg.

Å si ja til seg selv er å tilgi seg selv fordi du ikke visste hvordan du skulle si ja til deg selv og slutte å lytte de gangene styggen på ryggen sier at du skulle brukt tiden din bedre, på noe annet og på de andre.

Å si ja til seg selv er å tilgi seg selv for å ikke ha skjønt det du har skjønt, før nå, men gi aksept på at du har trengt all tiden for å komme til din egen klarhet.

Å si ja til seg selv betyr å si ja til seg selv.

Når du har sagt ja til deg selv kan du navigere bedre, fordi du lytter til livet som har staket ut kursen for deg, i stedet for å streve med å bestandig gå feil. Du puster bedre, kjenner duften av regn, lukten av steinhus, hvitveisene blir vakrere og du finner hvile i deg. Det blir spennende og tilstrekkelig å bare være. Du blir levende og nysgjerrig og uten agenda, uredd og ydmyk lar du andre gå forbi deg. Fordi du har deg.