Alt som bygger seg opp, kommer før eller senere ned igjen, men ikke nødvendigvis i form av en katastrofe.
Den spennende katastrofefilmen Bølgen ruller over kinolerretet. Et fjell har gått i fjorden og en stor flodbølge er på veg mot Geiranger. Tiden er knapp for å få folk i sikkerhet. Filmen skildrer et ragnarok, den verste naturkatastrofen som kan skje i en trang fjord på Vestlandet. Men fjell kan rase på mange måter og den norske beredskapen mot fjellskred er god. Kartlegging og overvåking av norske fjell er blitt prioritert de siste årene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ivaretar de statlige forvaltningsoppgavene i skredforebyggingen, og mye av kartleggingsarbeidet på Åkneset blir utført av Norges geologiske undersøkelse (NGU) .
Gjennom et systematisk arbeid er det i dag identifisert til sammen 300 ustabile fjellpartier i Norge; i hovedsak i fylkene Troms, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, men også i Rogaland og Telemark. Mange av fjellpartiene er mer eller mindre uinteressante fordi de verken truer folk eller infrastruktur dersom de raser. Likevel; bevegelsene blir periodevis målt i over 60 av de ustabile fjellsidene. Fire av de kartlagte fjellpartiene er klassifisert som høyrisikoområder og blir kontinuerlig overvåket. Det gjelder fjellene Åkneset, Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal, samt Nordnesfjellet i Troms. Tre av skredene kan gå ned i fjorder og sette opp flodbølger, mens Mannen kan demme opp elva Rauma og senere forårsake et dambrudd.
NGU startet en grundig undersøkelse av det ustabile fjellpartiet Åkneset i 2004. NGU varslet Stranda kommune, fylkeskommunen og fylkesmannen om faren som truet, og ledet det faglige arbeidet med å få et overvåkingssystem på plass. Ved overvåking av farlige fjell blir det brukt moderne teknologi som blant annet radar og GPS. De siste årene har vi også tatt i bruk radarsatellittbilder fra Radarsat-2 og Sentinel-1 for å oppdage fjell som er i bevegelse. Med støtte fra Norsk Romsenter og NGU, er teknikken blitt videreutviklet av forskere hos NORUT i Tromsø og blir nå også brukt for periodisk deformasjonsmåling av ustabile fjell i Norge. Resultatene så langt viser at bevegelsene i fjellet faktisk kan beregnes mer nøyaktig fra verdensrommet enn fra dalsidene.
Kunnskap om historiske hendelser, en detaljert kartlegging av sprekkesystemer, strukturer, deformasjon, steinsprangaktivitet, samt målinger av bevegelser i fjellpartiene og forandring i hastigheten, brukes for å definere sannsynligheten for skred. Vi kartlegger utløpsområdene for ustabile fjell og gjør en konsekvensanalyse av hva som kan bli rammet, også dersom skredene går ned i vann og setter opp flodbølger. Samtidig gjennomfører Norges Geotekniske Institutt (NGI) detaljerte flodbølgeanalyser for alle høyrisikoobjekter.
I Storfjorden, hvor handlingen i Bølgen er lagt, har det gått hele 108 store skred siden isavsmeltingen etter siste istid. Ingen har vært så store som katastrofeskredet som skildres i filmen Bølgen. Her beskrives det verste scenarioet med 65 millioner kubikkmeter masse, men det eksisterer selvsagt flere og langt mindre scenarioer knyttet til et skred fra Åkneset. Kartleggingen er viktig og spennende. NGUs skredforskere er geologer uten høydeskrekk! Vi blir fløyet ut til de høyeste topper i helikopter, henger noen ganger også i klatretau og banker løs steinprøver, skisserer sprekkdannelser på kanten av stup og beskriver historiske hendelser på brede skredvifter i vakre norske daler. Her deltar det også mange studenter i det som er et bredt og viktig samarbeid med universitetene. Flere mastergrader er avlagt ved NTNU og UiT Norges arktiske universitet etter kartlegging av utvalgte fjellområder.
Fjellskred er definert som nedfall av store fjellvolum. Fjellskred med påfølgende flodbølger er svært skremmende og har tidligere ført til noen av de verste naturkatastrofene i Norge. De største førhistoriske fjellskredene i Norge var på flere hundre millioner kubikkmeter. I historisk tid er fjellskredet fra Tjellfonna i Romsdal i 1756 det største med et volum på åtte-ni millioner kubikkmeter masse. Fjellskred er likevel sjeldne. I Norge er det typisk med to-tre store ulykker hvert hundreår, men hendelser uten konsekvenser har skjedd hyppigere. På 1900-tallet tok tre skred til sammen 175 menneskeliv i henholdsvis Loen i 1905 og 1936, og i Tafjord i 1934. De nevnte Loen-skredene er bare to av sju som har skjedd ned i innsjøen det siste hundreåret. Store fjellskred varsler nesten alltid seg selv. Det skjer ved langvarige, sakte bevegelser i fjellsidene over mange, mange år. I hovedsak akselererer bevegelsene i fjellet over flere døgn eller uker fram mot et skred. Det er disse erfaringene, fra Norge og andre fjell-land, som danner grunnlaget for den gode beredskapen vi har mot slike skred i Norge i dag.
Årsaken til at vi er blant verdens beste på denne problematikken er det gode samarbeidet mellom mange fagmiljø, institusjoner og etater i Norge. Flere andre land, som India og Canada, er interessert i å lære av oss og å bruke den norske erfaringen. Det finnes fjell i Norge som har beveget seg sakte over mer en titusen år og som ennå ikke har rast ut. Norge har god kontroll på sine godt brukte, mye beundrede – og farlige – fjell.