Adresseavisens kronikk tirsdag 28.oktober 2008

Teknologistudium fra skole til universitet

Sivilingeniørutdanningen ved NTNU har blitt evaluert av en komité med representanter fra næringsliv og høyere utdanning i inn- og utland. Etter noen rosende ord legger ikke komiteen fingrene i mellom i sine kritiske vurderinger av struktur, innhold og undervisningsformer.

Saken oppdateres.

Utfordringene for NTNUs sivilingeniørutdanning spenner ifølge evalueringsrapporten over et stort spekter; fra strukturell harmonisering i tråd med det nye Europas krav til studentutveksling til kritikk av studieprogram og undervisning. Studentene møter utdaterte undervisningsformer som passiviserer og hemmer kritisk, selvstendig tenkning, og de blir guided gjennom studiene på måter som ikke fremmer faglig og personlig utvikling, hevder evalueringsgruppen.

Som begrunnelse for en pedagogisk reorientering, vektlegger evalueringen at dagens studenter dels har andre læringserfaringer, dels benytter andre medier for sin læring sammenliknet med foreldregenerasjonen. Komiteen hevder at lett tilgang på informasjon og data via Internett fører til krav om didaktiske endringer; det vil si i valg av faglig innhold og undervisningsformer. Slik kompetanse er ifølge evalueringsrapporten mangelvare blant faglærere ved NTNU.

 

Medisinen er ikke uventet større vekt på prosjekt- og problembasert undervisning, som sammen med eksperimenter, simuleringer og øvinger antas å motivere til ønsket læring. Studentene skal med dette så å si ta skjeen i sin egen hånd og ikke lenger være passive mottakere av kunnskap, og komiteen mener valg av undervisningsformer bør komme på dagsorden som tema for rektor og styre. Alt i alt må sentrale aktører i kvalitetsarbeidet bli mer aktive og synlige; her trengs mer av overordnet strategisk tenkning og mindre vekt på detaljstyring, blir det sagt.

Typiske utfordringer knyttet til læring blant sivilingeniørstudenter ville blitt enda tydeligere ved en mer prinsipiell analyse av samspillet mellom student og faglig-strukturelle rammer som tid, lærestoff, undervisningsformer, typer av øvinger, vurdering og læring. Bruk av internett i kombinasjon med åpne, samarbeidsbaserte læringsformer bærer nye utfordringer med seg, for eksempel plagiering, utilsiktet samarbeid, gjenbruk av oppgaver og annet fusk, slik vi har sett eksempler på ved jus-studiene ved Universitetet i Bergen og ved Handelshøyskolen BI i Oslo.



Ifølge Universitas (23.04.08) var 11 doktorgradsstudenter ved Universitetet i Oslo mistenkt for juks på en hjemmeoppgave om medisinsk etikk, og saken avdekket store mangler i regelverket. Ved NTNU viser statistikken beskjedne tall med hensyn til fusk, men mørketallene kan være større. Etter flere store fuskesaker i forskning og utdanning rundt om i landet gir det ettertanke at verken den eksterne evalueringen eller NTNUs kvalitetssystem har tatt tak i dette fenomenet.

Grunnleggende utfordringer i læring er av tidløs karakter. Det handler om å forstå hvordan ting henger sammen, slik at en som yrkesutøver er på høyden med de utfordringer man møter i en sammensatt og uoversiktlig yrkeshverdag. Slik læring har indre motivasjon, selvkontroll og selvstyring som kjennetegn. Studentene trenger å bli kjent med prinsipper og krav til god læring for å kunne gjenkjenne kvalitet og skjerpe sin egen innsats for å nå intenderte læringsmål.



Dyktige studenter er mindre sårbare overfor skiftende pegogiske regimer og hegemoniske trender. For faglig svakere studenter er utfordringene av en annerledes art idet behovet for veiledning i læringsforløpet er større. Ukritisk bruk av prosjekt- og problembasert undervisning øker tidspresset med fare for stafettarbeid og «koking» av oppgaver. Kvalitetsreformen lanserte forslag om mer varierte vurderingsformer og krav om hyppigere innleveringer og evalueringer underveis i semesteret, men god dokumentasjon av virkningene ved NTNU savnes fortsatt.

Egen forskning viser at et en del studenter i 3-4 årskurs likevel ikke behersker studiesituasjonen spesielt godt. De lurer seg selv ved ukritisk bruk av løsningsforslag i øvinger uten lesning og bearbeiding av teori. I noen tilfelle tar oppgaveløsning presedens over læring mens kompendier blir benyttet som oppslagsverk for formler og likninger. Memoreringsbasert læring er et tema i all utdanning, men allmenne kurs i studieteknikk har vist seg å ha begrenset verdi. Beslutninger i form av studiestruktur, program- og emnedesign påvirker studentenes handlingsrom sterkere.



Evalueringsrapporten kan gi inntrykk av et organisatorisk og pedagogisk skakkjørt NTNU - en tolkning som ligger et stykke fra virkeligheten. Universitetet er privilegert ved god rekruttering, og i media har enkeltstudenter uttrykt tilfredshet med undervisningen. Samtidig er det et faktum at NTNUs bibliotek bruker titalls millioner til digitale informasjonstjenester som kan brukes mer. Dette er et unikt tilbud til ansatte og studenter ved NTNU og en god mulighet for faglærere som ønsker å utvikle undervisningsopplegg for livslang læring, spesielt på høyere årstrinn i studiet.

NTNUs visjon fram mot 2020 er å bli internasjonalt anerkjent som et fremragende universitet, og heldigvis er det noen år igjen for å etterkomme en lang liste med forbedringsforslag. Det handler om å utvikle en annerledes læringskultur der flere studenter tar et mer selvstendig og profesjonelt grep om sin egen læring. Lærings- og utdanningsforskning i sivilingeniørutdanning er et sterkt forsømt felt, men nå kan tiden være inne for en ny giv som bidrag til å endre læringskulturene. Følgeforskning som dokumenterer effekter av tiltak er nødvendig i profesjonelt utviklingsarbeid.



Enn så lenge kan NTNU balansere en overvekt på evalueringer av studenttilfredshet med undervisningen til bedre dokumentasjon av læringsprosesser og læringsresultater i emner og studieprogram, altså kunne skille mål fra midler og undersøke sammenhenger mellom dem.



Vidar.Gynnild@plu.ntnu.no

 
På forsiden nå