Adresseavisens kronikk onsdag 17.desember 2008

Lærere og vurdering i skolen

Vurdering av elevenes læring står atter på dagsorden.

Saken oppdateres.



Ikke fordi det er nytt. Til alle tider har lærerne vurdert elevarbeider, enten det har vært med rødblyant i hånd på lekser og prøver, eller som tilbakemelding på læringsprosesser som har gått over tid. Siden Kristin Clemets (H) dager som utdanningsminister, har det vært et økt trykk på formelle, nasjonale prøver. Etter at den rødgrønne regjeringen innvilget et års tenkepause for å demme opp for Skole-Norges misnøye med prøvene, er de nå kommet tilbake i forbedret utgave. Som de fleste vet, ble prøvene satt i gang for å bøte på norske elevers middelmådige resultater på de internasjonale testene.



Hva som er nytt, og følgelig mindre kjent, er skolemyndighetenes interesse for individuell, uformell vurdering. I Stortingsmelding nr.16 (2006-2007) ble det varslet om et intensivt arbeid for å prøve ut virkemidler for individvurdering som skal bidra til økt motivasjon og læring blant elevene. Dette er høyst betimelig, fordi flere undersøkelser har vist at det er en svak vurderingskultur og vurderingspraksis i skolen.

Kronikken vil sette søkelys på komplekse forhold rundt elevvurdering. To prosjekter, et nasjonalt og et lokalt, brukes som eksempler.



Hva sier så forskningen om individvurdering i norsk skole? Evalueringen av Reform 97 viste at lærerne på barnetrinnet var utydelige i sitt daglige vurderingsarbeid. De ga positive tilbakemeldinger til elever når det ikke var grunn til ros, oppsummerte ikke læringsøktene og ga sjelden korrigerende tilbakemeldinger (Klette 2003). Et par år senere kom OECD-rapporten Equity in education. Thematic review som viste at norske elever ikke følges godt nok opp på en systematisk måte. OECD tror det er årsaken til at uforholdsmessig mange elever er såkalte underytere. Den årlige Elevundersøkelsen satte i år fokus på læringsmiljøet. 320 000 elever fra 5. trinn til og med videregående opplæring har deltatt. Elevene sier at tilbakemeldinger på faglig arbeid skjer oftere gjennom skriftlige kommentarer enn i samtaler. Det varierer stort hvor ofte lærerne veileder elevene om faglige forbedringer: 39 % av elevene svarer at dette skjer ukentlig, mens 20 % av elevene svarer 2-4 ganger i halvåret og 13 % at det skjer enda sjeldnere.



Da Læreplan for Kunnskapsløftet ble innført i 2006, var innholdet ikke beskrevet i form av temaer som før, men som kompetansemål. «Kompetanse kjennetegnes av å ha vilje og evne til å bruke kunnskaper, til å anvende dem i en gitt situasjon som grunnlag for handling», sier pedagogen Dale (2006). Problemet for lærerne er at kompetansemålene ikke angis for hvert år, men for to og tre år av gangen, noe som gjør vurderingsarbeidet vanskelig. Departementet har nå innsett at mange skoler trenger veiledende årsplaner for fag og annen støtte (Stortingsmelding nr. 31, 2007-2008). Elevvurderingen blir heller ikke lett når læreplanens deler har sprikende kunnskapssyn. Generell del er innholdsorientert med nasjonens fellesgods, prinsippdelen legger vekt på elevens læringsprosess, mens fagplandelen har instrumentelle kompetansemål (Engelsen og Karseth 2007).



Det nasjonale prosjektet «Bedre vurderingspraksis»(2007-2009) tar nettopp sikte på å få til tydeligere retningslinjer for vurdering, slik at vi får en mer faglig relevant og rettferdig vurdering av elevenes arbeid. 77 skoler prøver nå ut vurderingskriterier eller kjennetegn, dvs. beskrivelser av kvaliteten på det som eleven mestrer i forhold til læreplanens kompetansemål. En konsentrerer seg om kjennetegn på «høy» eller «lav» måloppnåelse. Noen skoler skal selv utvikle kjennetegn, mens andre skoler skal prøve ut felles kjennetegn som ble utviklet gjennom et pilotprosjekt. Utprøving av fire ulike modeller i fagene norsk, matematikk, engelsk og {rsquo}mat og helse{rsquo} skal være sluttført våren 2009. Det gjenstår å se om en kan få til et helhetlig, nasjonalt system for individvurdering, da vurdering alltid inneholder elementer av skjønn.



Det andre eksemplet på ny vurderingspraksis, er «Lade-prosjektet: En lærende organisasjon for elevenes læring» (2006-2009). Også det et ledd i implementeringen av ny læreplan. Forskningsrådets program «Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning» har finansiert aksjonsforskningsprosjektet, der lærere, forskere i lærerutdanningen og skoleeier samarbeider. Ett delprosjekt har fokus på mappevurdering på 1.-5.trinn. Elevene skal her velge ut det beste fra sin samling arbeider etter en bestemt periode og sette dem inn i en mappe som følger dem hele skolegangen. Før utvelgelsen har de en klassesamtale der elever og lærer drøfter kriterier for hva som er godt utført arbeid. En slik elevmedvirkning er viktig for elevenes motivasjon og kontroll over læringsprosessen. Etterpå kommer noe av det viktigste: vurderingsdialogen mellom lærer og elev eller elevgrupper om det spesielle arbeidet. Å få til en samtale om hvordan eleven lærer og hva han eller hun trenger hjelp til, såkalt metakognisjon, er viktig. Vi ser at lærerne i vurderingsdialogen verdsetter elevenes arbeid høyt, fokuserer på forståelse og faglig utvikling, viser sammenhenger mellom læring og vurdering og legger til rette for elevmedvirkning og egenvurdering. Etterpå skriver elevene, eventuelt med lærerens hjelp, ned de viktigste momentene, slik at de kan se sin faglige utvikling.



Felles for begge vurderingsprosjektene er at de er en del av den nasjonale diskursen om å få til bedre vurdering for læring. Deltakerne har erfart at det er en lang og krevende prosess for lærer og elev å bevege seg fra å si «dette er bra» til å si «det er bra fordi at». I pilotfasen for det nasjonale prosjektet erfarte lærerne at bevissthet om kvalitetskriterier resulterte i en mer profesjonell vurderingspraksis. I Ladeprosjektet erfarte lærerne at refleksjonssamtaler med forskere og kolleger om mappevurdering skjedde i et læringsfellesskap som førte til kompetanseheving. Prosjektet bekrefter også at læreres læring foregår best i et sosialt samspill.



astrid.eikseth@hist.no

 
 
 
På forsiden nå