Adresseavisens kronikk tirsdag 23.desember 2008

Sjursmessedagen

I Trøndelag er det fortsatt mange eldre som sier «Sjursmessedagen» om dagen som ellers er kjent som lillejulaften.

Saken oppdateres.

Ordet messe antyder at dagen i middelalderen (før 1537) ble feiret til minne om en helgen. Helgener var det mange av i katolsk tid, noen av de mest fremtredende har overlevd på folkemunne helt frem til våre dager. Folk flest kan tidfeste St. Hans (døperen Johannes' fødselsdag 24. juni), Olsok (Olavsvaka 29. juli til minne om hellig Olavs fall på Stiklestad 1030) og Allehelgensdag (1. november).





Det er derfor ikke så spesielt at forestillingen om en katolsk helgen har overlevd til vår tid, men det er bemerkelsesverdig at ingen har kunnet fastslå med sikkerhet hvem denne Sjur var. Sjur(d) er avledet av navnet Sigurd, men vi leter forgjeves etter en helgen med dette navnet i middelalderens kalendarier og messebøker.

I folkeminnesammenheng har det versert en del fortellinger om Sjur. O. Stuevold Hansen publiserte i 1873 et sagn fra Selbu. I Roltdalen lå det langt tilbake i tiden to gårder, Stærnes og Lunden. Mannen på Stærnes het Sjur. Ut på vinteren et år hadde han blitt både døgnvill og matløs. Han ville derfor ta seg en tur til mannen på Lunden for å forhøre seg om tiden og låne mat. Da han hadde kommet et stykke på veien, ropte trollet fra berget:











Stakkars Stærnæsmand,



Som itnaa ha til Jul,



Inn Lev Brø i Bur



Aa inn Stok Ve i Skjul!



Vend om Sjurd!



Lundmanden er bærre sur,



Du fæ itnaa taa a, dæ e trur.



Vend om Sjurd!



Natta i aa Daagaan to te Jul!











Sjur vendte da om, og dagen ble siden kalt for Sjursmessedagen. Lignende folkeetymologiske forklaringer er også kjent fra andre bygder i Trøndelag.

Da dagen lå så nært opp til jul, måtte den få status som milepæl for viktige gjøremål som skulle være avsluttet eller fullføres. Om dagen het det i Verdalen (etter Anton Røstad): «Sjursmessdagen er det tri dagar til jul, tri skior i sjul og tri leivar i bur». «Sjursmessda'n i ott'n» er jo ellers et kjent begrep (det var mye arbeid som skulle gjøres ferdig denne dagen, og man måtte starte tidlig). Den som stod opp sist den dagen, ble «Sjur» (Skatval). Kvinnene skulle blant annet rundvaske huset til jul. I Beitstad het det seg at juleveden skulle hugges på denne dagen, det blir fortalt at mange husmenn hadde pliktarbeid i vedskjulet. Bøndene hadde en annen viktig oppgave for seg. De hadde bestilt ankere med brennevin, som skulle deles. Skvettene som ble igjen på ankerene ble gjerne fortært på stedet. Mange spedde nok også på fra sine egne kvoter. På Frosta het det at Sjur kom med «bryggebøtta».

Man kunne også ta varsel av været Sjursmessedagen. I Gauldalen ble det sagt at om det regnet Sjursmessedagen, skulle det bli regn i syv uker. Uttrykket «Sjursmessdagen i regnet» er kjent fra mange bygder i Sør-Trøndelag. Man regnet med mildvær og regn denne dagen. I Skaugdalen i Rissa var «Sjur med spaden» et begrep. Ungene kastet en spade inn i gangen til folk på denne dagen.





Hvis vi studerer primstavene, vil vi se at det ikke er så mange evighetskalendere av dette slaget som har markert 23. desember. Relativt sett er det flest symboler (vanligvis et kors) på stavene fra Bjørgvin bispedømme. Disse merkene er nok helst myntet på en annen helgen, nemlig Thorlak, en islandsk biskop som ble gitt helgenstatus på Alltinget i 1198. I henhold til den trykte messeboken for Nidaros fra 1519 skulle Thorlak feires med den liturgiske graden simplex. Noen Sigurd er ikke nevnt i denne boken. Det må likevel være ham det siktes til når primstaver fra Kvål og Meråker har en S på denne datoen.

Forholdet er nemlig det at Sjursmesse ikke er en helgenfest som har vært feiret over hele landet. Hovedområdet for denne spesielle kulten har tydeligvis vært Nordmøre, Trøndelag og Nordland, men det har også strukket seg østover. I 1970 skrev Lars Faxén i Nordisk Tidsskrift: «Sjulsmässdag eller Sjursmässdag är alltjämt en levande benämning på dagen före julafton i Jämtlands och Härjedalens byar. Hur ordet än stavas, med l eller r, er uttalet lika». Nå er det likevel ingen selvfølge at man i Jemtland feiret de samme helgener som man gjorde i Norge, da dette landskapet lå under Uppsala erkesete i kirkelig henseende.





Hvem kan så denne Sigurd som har gitt navn til dagen vært? Kyrkoherden Matts Ling lanserte i 1924 en hypotese i Jämten som gikk ut på at Sjur måtte være identisk med Sigurd Fåvnesbane, den tapre dragedreperen. Denne sagnskikkelsen er omtalt både i den eldre Edda og den tyske Nibelungenlied. Ling viste til at scener fra Sigurds liv var avbildet både på kirkelige bygningsdeler og gjenstander til liturgisk bruk.

Faxén ville ikke uten videre godta Lings konklusjoner, da det var sparsomt med avbildninger av Sigurd Fåvnesbane i områdene hvor Sjurmessedagen var et begrep. Han spør seg om ikke opphavet til dagen er en Sigurd som har vært sentral i kristningsprosessen eller som har spilt en fremtredende rolle i religiøs sammenheng i Nidaros eller områdene omkring. Han peker på at Olav Tryggvason hadde en hirdbiskop med navnet Sigurd. Olav Haraldsson hadde også en hirdbiskop med det samme navnet, som senere ble regnet som den første biskop i Nidaros.

Sigurd var ett av de aller vanligste mannsnavn i Norge i middelalderen. Det er for så vidt flere konger, tronpretendenter eller erkebiskoper som kan ha vært opphavet til Sjursmesse. Sigurd Jorsalfare var f. eks. en konge som utrettet store bragder. Glemmes skal heller ikke erkebiskopen Sigurd Einridesson Tafse som ættet fra Oppdal. Han var erkebiskop i over 20 år og en dyktig administrator. I hans tid foregikk det store byggearbeider på Nidarosdomen. Ifølge Håkon Håkonssons saga lot han i 1248 «sette grunnmuren så langt vest som den nå går» (dvs. den nåværende Vestfronten).





Nå er jo Sjursmessedagen bare overlevert gjennom folkelige forestillinger. Hvis det hadde eksistert en geistlig St. Sigurd i Nidaros, burde dette ha manifestert seg i det liturgiske materialet fra middelalderen. Slik jeg ser det, er tiden er ennå ikke inne for bastante slutninger når det gjelder Sjurs identitet.

audun.dybdahl@hf.ntnu.no

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå