Adresseavisens kronikk torsdag 15.januar 2009

Eiendomsmeglere og finn.no

Hvorfor mener myndighetene at det er helt påkrevd med økt krav til praksis og kompetanse, og økt undersøkelses- og informasjonsplikt for meglerbransjen, samtidig som private skal få ture frem akkurat som de vil på finn.no?

Saken oppdateres.



Nok er nok! Adresseavisen gjentatte negative generalisering av eiendomsmeglerbransjen, er feilaktig og inkompetent journalistikk. Notar og Poppe er ikke representativ for hele bransjen, på samme måte som Adresseavisen sikkert ikke vil sette likhetstegn mellom seg og Se & Hør. Antar at yrkesstoltheten er høyere hos ansatte i avishuset? Det er kvalitetsforskjeller i alle bransjer.



Fra 1. januar 2008 har vi fått en ny eiendomsmeglerlov. Den var påkrevd fra myndighetenes side, og også for kunder og bransje, fordi cowboyene uten formell kompetanse til stadighet stjal overskriftene med negative oppslag. Derfor fikk vi en ny lov som skjerper krav til kompetanse, praksis og internkontroll. Nå blir vi i alle fall kvitt cowboyene innen 1. januar 2011.

Jeg representerer en bedrift hvor 131 ansatte, som enten er utdannet, eller er under utdanning for å få formalkompetanse etter ny lov. EiendomsMegler 1 Midt-Norge brukte i 2008 tre millioner kroner på denne kompetanseutviklingen. Ikke så rart at vi blir skuffet over at Adresseavisen ved flere anledninger velger å sette en hel bransje i samme negative bås og tydeligvis ikke ser behov for en yrkesgruppe, som lovgiver mener utfører en viktig samfunnsmessig funksjon.



Vet godt at jeg sitter i glasshus: Den som ikke gjør feil, gjør intet, som kjent. Poenget er at det finnes seriøse aktører som jobber hver dag med å gjøre mest mulig riktig og minst mulig feil. Enten avisen tror det eller ei, så har vi for lenge siden forstått at vi lever av fornøyde kunder. Det er de som betaler lønna vår. Ved å være markedsleder i Midt-Norge, ser det ut som kundene våre har forstått noe som ikke avisen har. Derfor håper vi på forståelse for vår lille forsvarstale mot ensidige negativ generalisering av en hel bransje.

Når avisa på kommentarplass utrykker at bortfall av en hvilken som helst megler, savnes like mye som tannpine som forsvinner, sier vel det mest om at tabloidjournalistikken har inntatt avishuset, og ikke om hvordan virkeligheten er her ute. Når ni av ti velger å bruke eiendomsmegler kan vel ikke vi være en pariakaste alle sammen? Det stemmer dårlig med at ni av ti kunder sier de er fornøyde med oss i etterkant av en handel.



Lederartikkelen fredag 9. januar i år følger opp Adresseavisens generalisering og holdninger til meglerbransjen. Selvfølgelig er avisens i sin fulle rett til å harselere med vestkantmegler Poppe om at det etter den søte kløe kommer den søte svie, men er det virkelig nødvendig å generalisere dette for hele meglerbransjen? Alle meglere i Norge har da ikke opptrådt som Poppe.

Vi jobber for å opptre seriøst og oppfylle myndighetenes krav til bransjen, om å bistå forbrukerne med det som lovarbeidene omtaler som «en komplisert transaksjon som skal skje på en trygg, god og uavhengig måte». Meglere med høy sigarføring og som lefler med sannheten både nasjonalt og lokalt er ikke de eneste man bør se i speilet når man vurderer bransjen vår.. Det refereres til disse «eiendomsmeglerne», men de har ikke lov til å kalle seg verken megler eller eiendomsmegler. Media skulle heller brukt ressurser på å kontrollere sannhetsgraden i alle påstander som fremsettes av disse aktørene som roper høyest og får mest spalteplass i media.

Når det omsettes over 60 000 boliger årlig via eiendomsmeglere, og klagefrekvensen til Reklamasjonsnemnda for bransjen ligger på promillenivå, tyder det på at det er i alle fall noen meglere der ute som gjør jobben sin på en slik måte som myndigheter, kunder og bransje forutsetter.



Jeg aksepterer ikke at dette innlegget er sutring på vegne av bransjen. Jeg mener tvert i mot at det er dypt urettferdig mot mine bransjekollegaer som gjør et godt håndverk og som bryr seg om sine selgere og kjøpere. Dette er også et forsøk på å gi noen eiere rettmessig kreditt for å bruke penger på sine ansatte ved kvalitet- og kompetanseheving, i stedet for å ta sugerøret sitt fra felleskassen og rett inn i egen lommebok.

Over til en annen feilvurdering. Statsråd Heidi Grande Røys (SV) er en energiske forsvarer for at finn.no skal åpnes for private boligselgere. Det er direkte underlig. Den ene regjeringshånden vet ikke hva den andre har gjort. Det er i dag bare firma med bevilling til å drive med eiendomsmegling og - dessverre - andre profesjonelle boligaktører som kan annonsere på landets største boligportal finn.no/bolig. Ikke så rart egentlig etter min oppfatning.



Først strammer myndighetene inn kraftig på hvem som kan drive med salg av bolig mot vederlag, fordi dette er så vanskelig og så viktig for forbrukerne. Hovedpoenget er imidlertid at det pålegges et betydelig ansvar på megler, om hva som skal undersøkes og opplyses overfor potensielle kjøpere i en boligannonse og i en salgsoppgave.

I tillegg har bransjen og forbrukermyndighetene helt nylig blitt enige om en ny bransjenorm med klare regler for hva slags informasjon som skal opplyses ved markedsføring av boliger. Da må forbrukerne kunne skille klart mellom private salg og de handlene som er underlagt en helt annen forbrukertrygghet via eiendomsmeglere.

Forannevnte bør være en selvfølgelighet. Private kan da ha sitt eget felles nettsted. Det er viktig å kunne se og forstå forskjellen mellom privat handel og handel via meglerapparatet, fordi den etterfølgende kjøpekontrakt mellom en kjøper og en selger reguleres av den samme jussen, uansett megler eller ikke. Her gjelder avhendingsloven. Da er det viktig at begge parter har oppfylt sine forpliktelser etter loven, og det har ikke forbrukerne kompetanse om. Det er det heller ikke mulig å lage en enkel bruksanvisning for. Det er nå en grunn til at eiendomsmeglerstudiet i dag er en 3 årig høyskoleutdanning.

Ved å slippe private inn på finn.no vil det medføre at kjøpere ikke får god nok informasjon, noe som vil medføre konflikter med negative konsekvenser, for både forbrukerselger og forbrukerkjøper.



Kjernespørsmålet er: Hvorfor mener myndighetene at det er helt påkrevd med økt krav til praksis og kompetanse, og økt undersøkelses- og informasjonsplikt for meglerbransjen, samtidig som private skal få ture frem akkurat som de vil på finn.no? Uten noen form for krav til opplysningsplikt? Dette er misforstått forbrukeromsorg!



borre.voll@em1mn.no

 
På forsiden nå