Johan Falkberget skrev aldri et skuespill. Likevel har hans navn ofte stått på teaterplakater. Bør Børson jr. er et eksempel på det.

Børfeber: Da Wesenlund kom med den nye Bør til Trøndelag Teater våren 1973, oppsto nærmest Børson-feber, skriver kronikkforfatteren.

Bør Børson jr. ble til i «den verste tulletiden da alle mennesker ble så komisk gale». Nå ville Falkberget refse den «forvirrede samtid med harmens salte ris».

Uten særlig hell trykte humorbladet Hvepsen historien. Det løsnet da den ble føljetong i avisen Nidaros og «hele Norge nordenfor Dovre gapskrattet uke etter uke», ifølge Falkberget. Han sendte Bør til Aschehoug, og boksuksessen var sikret.

I 1929 etablerte Falkbergets sønn Magnus, som var skuespiller, turneteatret Falkbergets Teater. Teatrets andre oppsetning var Bør Børson jr.; en «Folkekomedie i 3 akter og 7 episoder». I programheftet het det kryptisk at dramatiseringen var ved «Quidam», eller på norsk: «en viss person». Trolig var dette Magnus Falkberget i nært samarbeid med Toralf Sandø, den første Bør. Deres dramatisering lå tett opp til originalen.

Stykket ble først spilt i Røros og deretter på Trondhjems Teater, nåværende Gamle Scene. Det var fullt hus, og Johan Falkberget satt i salen. Han opplevde at publikum «moret sig og moret sig kongelig», som Adresseavisens Olav J. Simonæs skrev. Om Sandøs Bør var kritikerne helt samstemte. I Nidaros mente Hjørvand Torsvik at Sandø hadde hovedæren for suksessen. Som bokens Bør var Sandø praktfull, munnrapp, løssluppen og slagferdig. Dessuten viste han «det festlige billede av skamløs freidighet og uforknyttet opfinnsomhet»; nettopp ifølge Falkbergets beskrivelse av Bør.

Etter suksessen i Røros og Trondheim dro turneen til Møre og deretter til Gudbrandsdalen, Hamar og Oslo. Overalt ble det begeistret omtale, og det nye teatrets økonomi var sikret. Selv om Per Kvist også opptrådte som Bør, «eide» Sandø rollen. Han fremførte den om lag 800 ganger over hele landet.

Etter å ha hatt suksess med Den fjerde nattevakt i 1956, ønsket teatersjef Nils Sletbak på det Norske Teatret nok en sikker Falkberget-suksess, nemlig Bør Børson jr. Selvsagt ble dramatiseringen fra 1929 benyttet, og like selvsagt med Sandø som Bør. Men nok en gang viste det seg at det finnes ingen sikre suksesser innen teater.

Oppsetningen med premiere i 1968 ble en kritikerfiasko. Etter å ha gjengitt rollelisten konstaterte kritiker Odd Eidem i Verdens Gang simpelthen at: «Denne amatørforestillingen som forbruker tre timer av vår levetid, nekter jeg å anmelde». I Dagbladet påpekte Cato Olden at dramatiseringen var naiv, satiren bare plump farse, og at språket var karikert.

Etter en generasjon var denne dramatiseringen åpenbart utgått på dato. Det samme gjaldt Sandøs måte å fremføre Bør på. I forhold til 1929 var tiden en annen i 1969, og ikke minst hadde teatret utviklet seg.

Bør Børson jr. ble liggende brakk frem til begynnelsen av 1970-tallet. Det Norske Teatret hadde da hatt flere suksessrike musikaloppsetninger. Harald Tusberg og Egil Monn-Iversen fikk i oppdrag å omskape Falkbergets historie til musikal. De skapte en ny teatersuksess med sin nydramatisering som var et «Mussikspell i to akter» ifølge programheftet.

Premieren foregikk i januar 1972 med Rolv Wesenlund som Bør. Med hele sin pondus fremsto Wesenlund med en Bør for en ny generasjon. Ifølge Odd Eidem i Verdens Gang viste Wesenlund en «altnedkjempende sjarm», og ga en Bør gjennomsyret av humor. Eidem avsluttet sin helsides begeistrete omtale betegnende nok med ”Amen”.

Da Wesenlund kom med den nye Bør til Trøndelag Teater våren 1973, oppsto nærmest Børson-feber. Publikum sov i kø for å sikre seg billetter. Knapt en halvtime etter at salget åpnet, ble det avsluttet: Alt var utsolgt! Resultatet ble 21 500 svært fornøyde tilskuere i løpet av 54 forestillinger, eller i gjennomsnitt nær på 400 publikummere hver kveld på Gamle Scene.

Med denne suksessen som bakteppe kunne det synes dristig av Paul Ottar Haga å ikle seg Børs rolle på Trøndelag Teaters nye Hovedscenen våren 1998. Haga skapte imidlertid sin egen Bør-skikkelse: «Heltrøndersk, proft og jordnært», ifølge Brage Rønning i NRK Sør-Trøndelag. I Hagas fremstilling så Adresseavisens Martin Nordvik en frisk variant av Bør forskjellig fra forgjengerne.

En halv generasjon er gått siden den siste oppsetningen av Bør Børson jr. på Trøndelag Teater, og det er en generasjon siden den nye dramatiseringen hadde premiere. Nå er tiden er en ganske annen med finanskrise og europeiske land på konkursens rand. I Norge råder oljevelstand og en rikdom som kan gi assosiasjoner til Børs tid. Sjelden har så mange unge i næringslivet utagert med råflotte fester og overdådige anskaffelser og høyt forbruk. Dessuten har teater som uttrykk nå andre muligheter enn på 1970-tallet. Gjennom flere sesonger har teatersjef Kristian Seltun åpnet for å gjøre noe spesielt med klassikere på Hovedscenen.

I lys av dette og før premieren kan man undre: Hva med Trøndelag Teaters kommende oppsetning av Bør Børson jr.? Ingen tidligere Bør har vært så ung som Mads Bones som skal spille Bør. Han har verken Wesenlunds omfang eller Hagas høyde. Vil Bones bli utstyrt med puter foran og bak, og skodd med forhøyede platåsko for å kunne spille opp til forgjengerne? Vil dramatiseringen bli aktualisert og relatert til samtidige samfunnsforhold?

Vil Trøndelag Teater forsøke å tilpasse denne oppsetning av Falkbergets evig aktuelle Bør Børson jr. til en ny generasjon teaterpublikummere og dagens teateruttrykk?