Kronikk torsdag 15. august 2013

Grønt flagg

Voksne er redd for å snakke om sitt eget og egne barns forbruk av verdens ressurser, da dette for de fleste er knyttet til egen nytelse og velvære.

Saken oppdateres.

Grønt. «Vi er venn med naturen og vennen vårres må vi hjelpe» sitat fra et barn i Sætra barnehage i Trondheim.

I de siste tiårene har vi hatt en økonomisk vekst som har gjort at vårt generelle forbruk og livsstil har endret seg dramatisk. For de fleste i det norske samfunn har det først og fremst vært en positiv utvikling som har ført til mindre fysisk slit og bedre velferd. Men det har også medført nye miljø- og helseutfordringer i forhold til tidligere.

I annerledeslandet Norge med vår rikdom forbruker vi stort av verdens ressurser, og vi er ikke tvunget til å tenke langsiktig slik andre land må gjøre.

Ett perspektiv i miljødebatten som ikke belyses ofte nok er hva forbruk bidrar til negativt for folkehelsen. Vi har i dag forskning som dokumenterer at dette gir økte effekter som stress, forurensning, avfallsmengder, overvekt og nye livsstilssykdommer.

I internasjonalt perspektiv opplever vi økende klimagassutslipp og større gap mellom fattig og rik. Vi står overfor store utfordringer som krever holdningsskapende arbeid og konkret handling. Vi har gjennom tidligere erfaringer sett at miljøsertifiseringsordningen Grønt Flagg, beregnet på barnehager, grunnskoler og videregående skoler, er et godt pedagogisk verktøy for å møte dagens miljø- og folkehelseutfordringer blant barn og unge, og som også involverer voksne og nærmiljøet.

Grønt Flagg bidrar til et bærekraftig samfunn som er i balanse med naturen og dens tåleevne i dag og for fremtidige generasjoner. Ved å styrke miljø- og helseundervisningen i barnehager og skoler vil vi kunne bidra til ytterligere kunnskap om å se sammenhenger som er viktig for fremtiden. Grønt flagg er et verktøy som tar på alvor utdanningsmyndighetenes læreplan fra teori til handling, og som våre barn fortjener blir satt i et helsefremmende system og fokusert i alle våre skoler og barnehager i Sør- Trøndelag.

Ved bruk av Grønt Flagg ordningen i varetas dette fra småbarnsstadiet og helt opp til videregående. Kontinuiteten i arbeidet sikres ved at enhetene må resertifiseres hvert år. Det faktum at Grønt Flagg er en internasjonal miljøsertifiseringsordning gir et godt utgangspunkt for kontakt mellom barn og unge på tvers av landegrensene.

Grønt Flagg barnehagene og skolene jobber tematisk med miljøprosjekter. Ett viktig krav for å oppnå Grønt Flagg sertifisering er at alle elevene ved skolen og alle barna i barnehagen skal involveres i praktiske og miljøopplærende tiltak. Programmet er knyttet opp mot kompetansemål i læreplanen for skoler og rammeplanen for barnehager. Fra Trondheim kommunes satsning gjennom 11 år vet vi at dette gir stort engasjement og et eierforhold til prosjektene, gode resultater og kontinuitet i miljøarbeidet.

Grønt Flagg er en internasjonal miljøsertifisering for en systematisk og vedvarende miljøundervisning i Norge (www.fee.no)og 52 andre land som i varetar bærekraftig utvikling miljøundervisning i barnehager og skoler. Ordningen er knyttet til det internasjonale nettverket Eco-Schools, www.eco-schools.org som eies og drives av FEE - Foundation for Environmental Education www.fee-international.org.

Om lag 40 000 skoler og barnehager er med og 11 millioner barn og unge og mer enn 650 000 pedagoger er involvert i Grønt Flagg nettverket over hele verden. Den internasjonale Grønt Flagg miljøsertifiseringen er det største nettverket som fokuserer på praktisk og pedagogisk miljø-undervisning rettet direkte mot barn og unge.

Grønt Flagg har en tematisk vinkling, for eksempel innen;

• Forbruk og avfall

• Energi, klima og vann

• Uteskole, skog, gjest i naturen, skolehage, planter, dyreliv og biologisk mangfold

• Inneklima, helse, kosthold, fysisk aktivitet og transport

• Kulturminner og kulturlandskap

Et eksempel på at det går an å gjøre konkrete tiltak for å bidra til redusert forbruk er Markaplassen skole i Trondheim som har Grønt Flagg prosjekt med fokus på blant annet avfall, gjenvinning og forbruk. Ved å sette inn gode tiltak for å få utsortert mer avfall som går til gjenvinning har de fått redusert restavfallet med 11 300 liter. Dette gir en økonomisk gevinst på ca. kr 15 000,- pr. år. I neste års plan vil de ha fokus på Matsvinn i hjemmet og på skolen.

Ett av hovedmålene i den nye Stortingsmeldingen om folkehelse «folkehelsemeldingen – God helse – felles ansvar» som helseminister Jonas Gare Støre nylig har lagt frem er at vi skal skape et samfunn som fremmer helse og ikke sykeliggjør befolkningen. Ved at barnehager og skoler satser systematisk på Grønt Flagg som pedagogisk virkemiddel, vil vi bidra til at våre barn og unge sikres livskvalitet og et vedvarende livsgrunnlag.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune har tatt dette på alvor og har startet et prosjekt som skal jobbe med Grønt Flagg ut mot alle kommuner etter modell fra Trondheim kommune.

På forsiden nå