Kronikk torsdag 31. oktober 2013

Er framtiden fornybar?

Klimapanelets rapport krever politikkendring, der vi raskt tar skrittet fra tæring på økologien til et fornybart samfunn.

Saken oppdateres.

Scenario: I år 2050 er klimakrisen avverget, og verden preges av fornybar energi, bærekraftig økonomi og økologisk mangfold. Hvordan klarte vi det? Dette var bakteppet for et spennende seminar i Trondheim, arrangert av Framtiden i våre hender. Debatten kom til å handle om vilje til å tenke annerledes. Fra framtidens utsiktspunkt bemerket Gudmund Hernes at i 2013 lignet verden på Titanic, etter krasjet med isfjellet: «denne båten synker aldri». Så fristende det er å fortsette som før. Men det går ikke. Derfor er handlingslammelsen til Ap, Frp og Høyre utilgivelig.

For meg er det å utvikle et grønnere samfunn å bevege seg framover, langs en annen sti enn de forrige 200 årene. Andre livsverdier, energieffektiv teknologi, alternativ næringsutvikling. Det handler om framskritt med nye nyanser. Et samfunn der materialismen og vekstens evangelium ikke lenger tvinger oss til overforbruk. Der vi alle innser at det å verne både Lofoten og Barentshavet er en selvfølge.

Men er det virkelig nødvendig å endre kurs? Etter sist ukes framlegg fra FNs klimapanel er det på tide å avslutte den diskusjonen. At noen mennesker nekter å ta innover seg den mest systematiske kunnskapen som finnes, får være deres problem. Vi andre bør fokusere på det vesentlige spørsmålet: hva bør vi gjøre for å sikre et økologisk bærekraftig samfunn for framtiden? Steg en må være å legge bak oss oljeavhengigheten. En offensiv norsk politiker bør tenke at nettopp derfor bør vi starte kursendringen mens Norge er på opptur. Bruke ressursene og kompetansen vår til å peke ut en annen retning, til å vise veien fram mot et klimanøytralt samfunn.

Så hvordan kommer vi dit? Et naturlig startpunkt vil handle om både fornybare energikilder (vind, bølger, sol, bioenergi) og effektivisering av energibruken (i bygninger, transport osv). Et tiltak kan f.eks være toprissystem på strøm, der høyt forbruk koster mer enn lavt. Slike og lignende instrumentelle grep er viktige, men vi kommer neppe utenom å endre oss på et mer dyptgripende plan. Mindre sløsing og mer livskvalitet er et godt motto her. Mer sykkel og gange, økt bruk av buss, trikk og tog. Kjøpe mindre, og komme oss fra «bruk og kast» til sirkulasjon og gjenbruk.

I dette ser vi at fornybar framtid handler om mer enn energibruk. Vi vet at naturen utsettes for et bredt spekter av forurensing og gifter, blant annet knyttet til økt bruk av farlige kjemikalier, som hoper seg opp i ulike organismer. Vi vet også gradvis mer om sammenhenger i naturen, f.eks at økningen i CO2 fører til havforsuring. I tillegg kommer overbeskatningen og nedbyggingen av naturen, som setter både naturmangfoldet og viktige økosystem under press. Den politiske unnfallenheten i møtet med alt dette er uforståelig.

En stor utfordring er at disse ulike faktorene spiller inn på hverandre. Klimakrisen kan derfor ikke løses med uhemmet utbygging av alternative energikilder. Vi må ha flere tanker i hodet samtidig når vi skal skape en fornybar framtid.

Her møter vi også behovet for å produsere nok og trygg mat. Økt selvforsyning og økt vekt på en kretsløpsøkonomi med lokalprodusert mat er viktig. Det er trist å se hvor lite bevissthet det er om matjordens verdi. Kåre Willoch advarer om at vi må ta truslene mot mattilgangen på alvor. Politisk bør det tas grep for å sikre et levedyktig og mest mulig økologisk landbruk. Også her må vi ivareta en balanse mellom vår bruk av jorden, og behovet for at økosystemene trenger vern mot vår aktivitet. Fortsetter massedøden til humler og bier

Tilsvarende er oppdrettsnæringen viktig. Den må møtes med strenge krav, der tiden er inne for å fokusere på kvalitet framfor kvantitet. Næringen preges av mye miljøproblematikk, men løsningene finnes, om vi bare har vilje til å ta dem i bruk. Friske marine økosystemer er helt essensielt for vår felles framtid. I dette ser vi muligheter for en bredere satsning på havbruk. Vi vet at tareskog gir naturlige oppvekstvilkår for småfisk. Tangdyrking kan derfor være et alternativ til mer fiskeoppdrett. Dette kan eventuelt ses i sammenheng med fornybar energi, ved at vi bygger anlegg der kraftverk for utnytting av både tidevann og havvind integreres.

Tankebaner som dette synliggjør mulighetene for alternative næringsveier, der ressursbruken i større grad integreres i naturens kretsløp. Næringer knyttet til avfallshåndtering og resirkulering, levering av matavfall til biogassproduksjon, utvikling av emballasje som kan bli kompost osv. Fornybar framtid vil betinge at sirkulasjon blir en vesentlig mer avgjørende faktor enn i dag. Mulighetene er gjerne større enn vi tror, og i dette ser vi også hvordan den grønne økonomien kan bli et bidrag til en annerledes (og bedre) vekst og velstand.

Å ta grep for å fase ut oljenæringen vil øke sjansen for en slik utvikling. Delvis fordi temperaturen i norsk økonomi da vil reduseres, og dermed øke mulighetsrommet for grønne næringer. Delvis ved at de milliardene som i dag går til å støtte oljenæringen, kan brukes til å stimulere utviklingen av grønn kompetanse, teknologi, nærings- og livsformer. Oljefondet vil fortsette å vokse, uansett. Derfor er fondet en maktbasis, som må brukes til å bli en pådriver for den fornybare framtiden, i Norge så vel som i resten av verden.

svein.hammer@gmail.com

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå