Forskning viser at et av kriteriene som må være til stede for at virksomheter skal lykkes, er at de setter seg høye mål – «big hairy goals».
Derfor kan ikke målet for teknologibyen Trondheim være mindre enn at vi har som ambisjon at en gang i året så skal alle av betydning innenfor teknologi komme hit. Slik finanstoppene verden over møtes i Davos hvert år. Dette for å møte likesinnede og holde seg oppdatert på hva som er viktige innovasjoner som skal bringe verden fremover. Framtida skal skapes i Trondheim. Idéen ble lansert av min sjef Finn Haugan under Manifestasjon i fjor høst. Naiv, tenker du – nei, sier jeg med Walt Disney sitt ordspråk – «if you can dream it, you can do it».
Hva har skjedd i den tradisjonelle industrien?
Byen har mistet det meste av sin industri. Det startet med at Norcem raidet Nordenfjeldske Dampskibs Selskap i 1984, da forsvant et kraftsentrum fra byen. Vi mistet raskt kontroll over to av våre flaggskip, Nidar og E C Dahls. I rask rekkefølge forsvant bedrifter som Trolla Brug, Trondheim Jernindustri, Nobø, og mange flere. Byen er altså ikke lenger en industriby, det er det våre naboer i Leksvik, Orkanger, Levanger og Verdal som er.
Hva har skjedd og hva skjer i handelsnæringen?
Også handelsnæringa filialiseres i stadig større grad. Finner vi mange sportsforretninger som ikke heter XXL, G-Sport eller Intersport? Finner vi mange forretninger som selger hvite- og brunevarer som ikke heter Elkjøp, Lefdal eller Expert? Finner vi mange klesforretninger som ikke heter HM, Cubus, KappAhl eller Lindex ? Finner vi mange dagligvarebutikker som ikke heter REMA, Ica, Kiwi, eller Coop? Finnes det mange møbelforretninger som ikke heter IKEA, Bohus, Living eller Skeidar? Finner vi mange bilforretninger som ikke eies av importørene eller landsdekkende forhandlere?
Dere har skjønt tegningen – virksomhetene i byen vår er i stor grad eid og styrt av virksomheter som ikke har noen eiere tilknyttet regionen. Dermed er behovet for kompetansearbeidsplasser i privat sektor i Trondheim blitt begrenset.
Hvordan skal vi arbeide for at Trondheim fortsatt skal forbli attraktiv?
OECD har i en rapport fra 2006 sagt at regionens eneste komparative fortinn er forsknings-, utviklings- og utdanningsinstitusjonene NTNU og Sintef. Rapporten påpeker at vi ikke på noen måte har tatt ut dette potensialet. I vårt høykostland er det kun kompetansearbeidsplasser som har mulighet for å sikre oss sysselsetting og verdiskaping. I næringene vi skal leve av er teknologi en forutsetning. Vi kan ikke være en konkurransedyktig nasjon verken i marin eller maritim sektor, IKT, kraft eller olje og energi, uten at vi kompetansemessig er helt i spissen i en globalisert konkurranse.
Trondheim er landets ledende kompetanseprodusent. Det er med bakgrunn i forskning og utvikling fra NTNU, at vi har denne posisjonen. Vi er en ledende sjøfartsnasjon og vi er i tet på ny teknologi, enten det gjelder skipsdesign, utrustning eller framdrift. Kjøle- og fryseteknologien utviklet ved NTH er grunnlaget for den moderne fiskeforedlingsindustrien. Gass fra Norge varmer tevannet til fruene i London, det har ikke vært mulig til dagens pris uten flerfaseteknologien utviklet i Trondheim. Ingen har kunnet ringe og holde kontakt så effektivt og billig uten GSM-teknologien. Ugelstadkulene gjør at vi får sikrere diagnoser og dermed riktig behandling når vi er syke. Touchskjermene på våre smarttelefoner har brikker utviklet av Trondheimsbedriften Atmel. Mange av de trådløse enhetene våre har en bluetoothchip utviklet av trondheimsselskapet Nordic Semiconductor. Spillene som vi leker oss med er muliggjort med chiper som er utviklet i Trondheim av FalanX (nå ARM.)
Vi har uendelig mye å være stolte av i Trondheim. Impelloundersøkelsen forteller oss at det allerede er over 500 teknologivirksomheter i vår region som sysselsetter ca 10000 mennesker og som omsetter for 13 milliarder kroner. Det kan vi være stolte av, men det må kun spore oss til ytterligere innsats.
Vi må sikre oss at vi gjør de riktige grepene fremover. Ungdommen må tidlig eksponeres for å bli stolte av det som er utviklet her i byen, heltene og forbildene deres burde ikke hete Bille Nilsen, eller Chibuike, men heller Alf Egil Bogen, Borgar Ljosland, Gustav Witzøe, Jan Håbrekke, Maj Britt Moser, eller Eivind Bergsmyr.
Allerede i tidlig skolealder må de få kjenne gleden av mestring ved å jobbe med programmene til Ungt Entreprenørskap, kjenne sitringen og bli nysgjerrig av å besøke Vitensenteret. Politikerne må legge rammebetingelsene til rette med bevilgninger slik at vi kan ha verdens beste laboratorier på NTNU. Ocean Space Center må selvsagt realiseres. EnCampus-prosjektet må realiseres og vi må legge veien i tunnel under Elgesetergata slik at vi kan bygge sammen Campus Gløshaugen og Campus St. Olav. Da kan vi lage en fremtidsrettet ny bydel (Innovation village) med et myldrende liv mellom utdanning, forskning og teknologi startups.
Skolen må få tilstrekkelige ressurser slik at det blir attraktivt å være lærer og ambisjonsnivået må være at vi er på topp. Skal vi få de lærerne vi har behov for, må de framsnakkes og ikke nedsnakkes og de må lønnes mye bedre for den viktige jobben de gjør. Vi må dyrke fram at det er ønskelig og aktverdig å være god på skolen, det er de som skal sikre at det er verdiskaping i landet. Det gjør at politikerne kan fordele verdiene til alle de gode formål som vi i dag tar som en selvfølge. Disse kan bli vanskelig å løse i et samfunn som mistet sin konkurransekraft, mens vi var opptatt av å spise oss mett!