Kronikk lørdag 15. februar 2014

Grunnlovsjubileet sett fra Trondheim

De viktigste forarbeidene til Norges grunnlov er i Trondheim.

Saken oppdateres.

16. februar er den storstilte offisielle åpningen av Grunnlovsjubileet 2014 i regi av Stortinget. Den TV-overførte begivenheten finner sted på Museet Eidsvoll 1814, i Eidsvollsbygningen som jernverkseieren, justitiarius m.m. Carsten Anker i sin tid stilte til disposisjon for den første norske riksforsamling. Det var i den samme staselige bygning at vår grunnlov ble forfattet, og at den danske prins Christian Frederik, som på denne tiden var stattholder i Norge, ble valgt som det selvstendige Norges konge.

I forkant av riksforsamlingens første møte 10. april 1814, hadde Christian Frederik personlig oppfordret embetsmenn og andre lærde i landet til å utforme forslag til Norsk grunnlov som grunnlag for drøftingene. Det ble også utlyst en offentlig konkurranse i Christiania-avisen Tiden, hvor menigmann ble oppfordret til å sende inn dugelige forslag til grunnlov. Pengepremien var på hele 4000 riksdaler. Mens ingen av de konkurranseutlyste forslagene ble funnet relevante eller er bevart, finnes det i dag elleve utkast til norsk grunnlov som ble levert Christian Frederik, og noen til som ble opplest på Eidsvoll.

I Trondheim var biskop Peter O. Bugge personlig beordret av Christian Frederik til å utarbeide et grunnlovsutkast. Han følte seg langt fra kompetent til oppgaven, og han betror seg i et brev til Carsten Anker: «At jeg er befalet at komme til Christiania (…). Jeg skal medbringe et udkast til Constitutionen, som jeg troer den rigtigst. Tilliden er visselig hædrende, men mine Evner til at sige noged som var værd at lægge Mærke til i den anledning, aldeles ingen. I Midlertid skal jeg giøre det saa godt jeg kan».

Utkastet var neppe godt, for etter at de åtte foliosidene ble overlevert prinsen i mars, ble det aldri mer nevnt.

De to utkastene som ble de viktigste forarbeidene til norsk grunnlov, befinner seg i NTNU Universitetsbiblioteket. Vi taler da om Det Adler-Falsenske grunnlovsutkast, og Nicolai Wergelands. Sorenskriver Christian Magnus Falsen og lektor Johan Gunder Adler sto i nær kontakt med Christian Frederik. Vi kan sogar snakke om at de leverte fra seg et bestillingsverk etter prinsens ønsker.

Under Eidsvollsmøtet ble Falsen konstitusjonskomiteens formann. Den skulle behandle alle de innkomne grunnlovsutkastene og deretter avgi forslag til konstitusjon. Store deler av Adler/Falsens forslag ble vedtatt som grunnlov.

I konstitusjonskomiteen satt også presten og samfunnsdebattanten Nicolai Wergeland (dikterens far). Han hadde i 1811 oppnådd berømmelse gjennom en prisbelønt avhandling som argumenterte for et norsk universitet. Til Eidsvollsmøtet hadde han forberedt et grunnlovsforslag som han argumenterte for med myndighet. Han fikk gjennomslag for flere punkter. Det er herfra vi kjenner begrepene Lagting, Odelsting og Storting.

Disse to utkastene viste liberale tanker om maktfordeling, folkesuverenitet og menneskeretter. Forfatterne var beleste i nyere politisk teori. Begge utkastene var, på hver sin måte, sterkt påvirket av de politiske ideer og konstitusjoner som nettopp var skapt i Europa og Amerika. De var også utvilsomt de mest gjennomarbeidde forslagene.

Noe motvillig påtok justitiarius Andreas Rogert og grosserer Peter Schmidt jr. seg oppdraget med å være blant Trondheims utsendte til Eidsvoll den viktige våren 1814. Der ble Rogert valgt inn i konstitusjonskomiteen. Etter at grunnloven var ferdigbehandlet og kongevalget unnagjort, reiste Rogert hjem til Trondheim. Siden holdt han seg utenfor rikspolitikken.

Av en eller annen grunn hadde han Det Adler-Falsenske grunnlovsutkast med seg fra Eidsvoll. Han visste godt hvilket unikt dokument han var i besittelse av. Han var en samler av håndskrifter og sjeldne bøker. I sitt hjem i Bispegaten 6 hadde han et stort bibliotek og en verdifull samling med malerier og portretter.

Ved hans død i 1833 ble både biblioteket og kunstsamlingen auksjonert bort. Det Adler-Falsenske grunnlovsutkast ble kjøpt av jurist og politiker Christian Hersleb Hornemann til Reinskloster. Han hadde også bygård ved Trondhjem torv. Den boklige interessen sto sterkt i slekten Hornemann, og både i Reinskloster og i bygården fantes det store bibliotek med mange litterære sjeldenheter. Hornemann hadde nok en særskilt interesse for dette manuskriptet, fordi han selv hadde vært utsending til Eidsvoll i 1814, den gang som representant for Kragerø. Fra 1824 og utover var han stortingsrepresentant fra Trondheim. En nær slektning, Fredrik Nicolay Horneman, ga deretter manuskriptet i gave til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) i 1920. DKNVS forærte deretter sitt bibliotek til staten ved NTNU Universitetsbiblioteket i 1984.

Nicolai Wergelands grunnlovsutkast kom til Trondheim i 1901 da DKNVS kjøpte Nordens største private bibliotek etter Thorvald Boeck i Oslo. Han var departementsmann og en kjent bok- og manuskriptsamler. Ved sin død i 1899 hadde han et bibliotek bestående av hele 31467 bind, 610 manuskripter, brev og annet materiale. Blant disse lå det unike grunnlovsutkastet fra Wergelands hånd.

Begge grunnlovsutkastene, som er innlemmet i Unescos norske dokumentarvregister, lånes ut til Museet Eidsvoll 1814 under Grunnlovsjubileet 2014, hvor de nok en gang blir sentrum for store begivenheter.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå