Norge tar seg altfor sjelden råd til å dokumentere effekten av iverksatte brannsikringstiltak.
Dramatikken i Lærdal, Flatanger og på Frøya i januar, viser hvor sårbar Norge er når branner kommer ut av kontroll. I ettertid er det grunn til å spørre seg om brannsikkerheten er god nok her til lands. Svaret er at det er det ingen som vet. Mange brannsikringstiltak iverksettes nemlig uten at virkningen er tilstrekkelig dokumentert. I tillegg er det få som sjekker forholdet mellom kost og nytte før de går i gang på feltet. Dermed er risikoen stor for at det brukes mye tid og penger på unødvendige brannsikringstiltak, at enkelte tiltak er unødvendig dyre, og at det finnes tiltak som ikke virker når de skal.
Årsaken til at det har blitt slik, er at brannsikkerhet er et felt der Norge satser lite på kunnskapsutvikling. Vi har ingen utdanning i brannteknikk på masternivå her til lands. Dermed finnes det heller ikke fagmiljøer ved noe norsk universitet som konsentrerer forskningen sin om brannsikkerhet og fenomenet brann. Det mangler midler både til anvendt og teoretisk forskning. Det siste forskningsprogrammet i regi av Norges forskningsråd der brann var tema ble, avsluttet i 1994.
Vi vet vi kan bli mistenkt for å snakke for vår egen syke mor, når vi som lever av brannforskning etterlyser mer penger til fagfeltet vårt. Når vi nå gjør det likevel, er det fordi vi mener vi har et samfunnsansvar for å si fra. Staten bør øke bevilgningene til brannforskning, fordi det fortsatt finnes kunnskapshull på viktige områder som: Hvordan og hvorfor starter branner? Hvordan og hvorfor utvikler de seg? Hvordan kan branner begrenses? Hvilke begrensende tiltak virker, og hvilke virker ikke? Her skal vi angi tre grunner til at det er viktig å fylle på med økt viten på alle disse feltene:
Det brenner for mye i Norge: Det brenner riktignok ikke oftere enn i land vi liker å sammenligne oss med, men norske branner koster mer. I tidsrommet 2010–2012 inntraff i gjennomsnitt 4734 bygningsbranner per år. Av disse var 3300 branner i boliger. I snitt tok branner 50 liv årlig. I 2013 steg antall omkomne til 61, en foruroligende økning. I nevnte treårsperiode ble det årlig utbetalt 4,8 milliarder kroner i forsikringsoppgjør etter brann. Det er mye penger. I tillegg kommer de følelsesmessige konsekvensene i forbindelse med helseskader og dødsfall, ringvirkninger etter branner i bedrifter og skoler samt tap av kulturhistoriske verdier som ikke kan måles i penger.
Vi er ikke godt nok sikret mot store branner: For oljelandet Norge er skrekkscenariet at norsk sokkel skal bli hjemsøkt av en katastrofe tilsvarende den som rammet boreriggen Deep Water Horizon i Mexico-gulfen i 2011. Ingen kan si med sikkerhet at vi aldri får en ulykke av det samme omfanget på vår sokkel. Vi vet imidlertid at det har vært flere gasslekkasjer på norske plattformer de siste årene. Hadde antennelseskilder vært til stede i disse tilfellene, kunne Norge stått overfor katastrofehendelser. Desto mer bekymringsfullt er det at staten i stor grad har overlatt til hvert enkelt operatørselskap å finansiere forskningen som skal øke brannsikkerheten offshore.
Befolkningen eldes: De aller fleste som dør i brann, omkommer i boliger. Eldre er overrepresentert i dødsbrannstatistikken. Personer over 70 år har 4,5 ganger større sannsynlighet for å omkomme i brann enn befolkningen sett under ett. Med en aldrende befolkning som i stor grad kommer til å bo lenge hjemme, er boligbrannsikkerhet et viktig fokusområde. Om vi ikke gjør noe, kommer antall omkomne i branner til å øke jevnt i årene fremover.
SINTEF NBL – Norges branntekniske laboratorium er den eneste forskningsinstitusjonen i Norge som ene og alene har brann i fokus. Brorparten av vår virksomhet består av oppdrag for kommersielle aktører, deriblant produsenter som vil ha branntestet produktene sine. I slike studier forblir resultatene oppdragsgivernes eiendom. Fra staten mottar vi årlig 1,7 millioner kroner til prosjekter innen brannforskning der resultatene blir tilgjengelig for alle. Det er gjort mye bra for disse pengene, men vi hadde ønsket å bidra mye mer. Fordi midlene er så begrenset, er det mange problemstillinger det ikke tas tak i. Her er noen eksempler:
Hva betyr det for brannsikkerheten for eksempel i parkeringskjellere og passasjerskip at antall elbiler øker – hvordan skal brannvesenet slokke branner i elbiler? Hvordan utvikle mer brannsikre møbler uten bruk av giftige flammehemmere? Hva er de beste og mest effektive brannsikringstiltakene for veitunneler? Hva betyr de nye energikravene til bygninger for brannsikkerheten – vil tettere bygg og mer bruk av plastisolasjon føre til større branner?
I Sverige blir en del av brannforskningen finansiert via et fond som deler ut rundt seks millioner svenske kroner årlig. I tillegg kommer store satsinger, som 19 millioner kroner til et program for påsatte skolebranner, og 17 millioner til forskning på boligbrannsikkerhet. Norge burde etter vårt syn legge lista på samme nivå. I 2008 kom en stortingsmelding med følgende nasjonale mål for brannvernarbeidet i Norge: Færre omkomne i brann. Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier. Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner. Styrket beredskap og håndteringsevne. Mindre tap av materielle verdier. Uten mer brannforskning, er vi redd det kan bli vanskelig å nå disse målene.