Klimagassutslipp øker raskere enn før. Derfor kan klimavern virke forgjeves. Blant detaljene i FNs klimarapport finner jeg som en av forfatterne likevel håp: aktiv lokal og nasjonal klimapolitikk har ført til en raskere utvikling enn forventet av ny teknologi.

Kullforbruket vokser fordi kull er lett tilgjengelig og billig å produsere i regioner som opplever høy økonomisk vekst, som Kina, India og Sør-Afrika. Her fra Mundra Port Coal terminalen i Vest-India 2. april i år. Foto: AMIT DAVE/, Reuters

På 2000-tallet har klimagassutslippene økt raskere enn før: 2,2 prosent per år sammenlignet med 1,7 prosent per år i 1970-2000. Forbrenning av kull – den skitneste energikilden – har vokst raskere enn energiproduksjon forøvrig. Kinas statsdrevne kapitalisme produserer stor vekst gjennom investeringer i gruver, kraftverk, infrastruktur, bygninger og maskiner, finansiert av sparepenger til relativt fattige kinesere. Det er lett å bli deprimert på klimaets vegne.

Bildet er imidlertid ikke helt svart. I mitt arbeid med klimapanelets rapport om tiltak og virkemidler til utslippsreduksjon har jeg funnet en rekke lyspunkter. Kanskje har vi kommet lengre med klimavern enn pessimistene blant oss innser? Her er mine grunner til optimisme.

Mens oppsummeringsrapporten som foreligger er nokså forsiktig i sin diskusjon av virkemidler for klimavern, så er selve kapitlene i hovedrapporten desto mer interessant lesning. Her beskrives klimapolitiske virkemidler som er blitt implementert av nasjoner, byer, regioner og flernasjonale organisasjoner. Virkemidlene omfatter systemer med utslippsbegrensninger og handel med utslippsrettigheter som for eksempel det europeiske kvotemarkedet som Norge også er del av, ulike typer støtte til fornybar energi og energieffektivisering i blant annet Kina og India, forskrifter og frivillige avtaler for mer effektive biler, fly og vaskemaskiner og mye mer. Det er ganske mye klimapolitikk som er blitt implementert siden den forrige klimarapporten ble offentliggjort i 2007! Ikke alt virker helt som ønsket, men vi har i hvert fall mulighet å høste inn viktige lærdommer som forhåpentligvis blir basis for en mer effektiv politikk i framtiden.

Hvis vi ønsker å begrense global oppvarming, så trenger vi energiteknologier som produserer lite eller ingen klimagassutslipp. Energiscenario-modellene som klimapanelet har brukt i flere rapporter, antydet at ny fornybar energi ville være et viktig element i klimavern. Tidligere virket det nokså optimistisk, gitt at solenergi kun kunne brukes til å forsyne nokså små hytter med lys. Den gang spilte vindkraft en viktig rolle kun i lille Danmark. I dag bygges det imidlertid vindparker som konkurrerer med kullkraftverk i effekt. Det installeres solvarmekraftverk som kan levere elektrisitet også på kvelden basert på lagring av varme, og som kan produsere like mye elektrisitet som det omstridte gasskraftverket på Mongstad.

Klimarapporten viser til at kapasiteten til fornybar kraftproduksjon i 2012 økte med 105 gigawatt (GW) fordelt omtrent likt på sol, vind og vannkraft. En gigawatt er effekten av et stort atomkraftverk, eller fire ganger så mye som Mongstad. Dermed har vi allerede oppnådd utbyggingsraten som kreves for å realisere den fornybare kraftproduksjonen som er forutsatt i det internasjonale energibyråets tograders scenario. Vi må bare fortsette på samme nivå. Dette bør feires som en klimapolitisk suksess!

Samtidig har ingeniørene lært å bygge hus som knapt bruker energi til oppvarming og funnet nye måter å redusere utslipp på gjennom gjenbruk av komponenter og materialer. Det har kommet elbiler som faktisk kan brukes til mer enn bykjøring. Det som jeg også har lært av rapporten er at atomkraft ikke er like farlig som jeg gikk ut fra, for det er faktisk slik at kroppen fint klarer å håndtere lavintensiv stråling fra ulykker slik som Fukushima ulykken. Å realisere et lavutslippssamfunn vil fortsatt kreve en rekke teknologiske nyvinninger, men det ser ut til at vi kan klare disse tekniske utfordringene. Det som er mindre sikkert er om vi virkelig vil klare å bruke all den miljøvennlige teknologien til å redusere utslipp.

Kullforbruket vokser fordi kull er lett tilgjengelig og billig å produsere i regioner som opplever høy økonomisk vekst, som Kina, India og Sør-Afrika. Utslippene vokser også fordi industriland ikke klarer å redusere utslippene sine og importerer stadig flere varer fra kullavhengige økonomier, først og fremst i Asia. Mens teknologien har gitt oss mulighet til å erstatte bruk av fossil brensel gjennom en kombinasjon av energieffektivisering, fornybar energi og atomenergi, er det ikke det vi bruker teknologien til. Global oppvarming vil forhindres kun hvis vi stanser bruk av urenset fossil energi.

Av de mange klimapolitiske virkemidler som har blitt implementert, så har de virkemidler som retter seg mot bruk av fossil energi vært minst vellykket. Prisen for utslippskvoter i det europeiske systemet for utslippshandel har nærmet seg null. Økonomisk støtte til fossil energi fortsetter i mange land. Med mindre vi tar en konfrontasjon og avslutter støtten til fossil energi, og samtidig klarer å skaffe gjennomslag for effektive virkemidler som begrenser bruken av fossil energi, vil utslippene fortsatt øke.

Jeg mener vi bør få fornyet pågangsmot av den vellykkete utviklingen og innføringen av nye energiteknologier som solenergi, elbiler og passivhus. Dette gir store muligheter! Vi bør også trekke lærdommer av hvordan ulike virkemidler har hatt mer og mindre effekt. Det er på tide å bruke teknologien til å erstatte fossil energibruk.

 Kronikkforfatteren er en av hovedforfatterne av delrapporten fra FNs klimapanel som ble offentliggjort 13. april.