Trondheim har et verdifullt historisk sentrum, med en trehusbebyggelse som de fleste nå innser er bevaringsverdig.
Også innfartsveiene til sentrum rommer en rekke viktige signalbygg som bør bevares. Dette gjelder blant annet Elgeseter gate, som fikk sitt preg på begynnelsen av 1900-tallet da det ble oppført leiegårder i jugendstil på begge sider av gaten. Vi er derfor imot vedtaket om å rive alle de gjenstående gårdene på vestsiden av denne viktige gaten. Særlig viktig er jugendgården, nr. 30 B med sitt karakteristiske hjørnetårn. I denne kronikken vil vi peke på alternative løsninger til riving.
De tre bygningene i Elgeseter gate som nå er planlagt revet, nr. 4, 6 og 30 B, er de siste gjenstående av gatens vestside slik denne fikk sin ferdige form etter planer av arkitektene Sverre Pedersen og Jacob Holmgren i medhold til byplanen av 1912. Elgeseter gate ble ved denne planen en stort anlagt bygate som ble fullført i løpet av den tidlige mellomkrigstiden, og som ble avsluttet med Studentersamfundets runde hus i 1929. Det var planlagt en like markant signalbygning på vestsiden av gaten, men denne ble dessverre ikke bygget.
Det er ingen tvil om at Elgeseter gates vestside i dag er svært svekket da mange av gårdene på denne siden av gaten er revet og man har oppført nybygg i en ny byggelinje. Dette er i henhold til en reguleringsplan som går ut på å øke gatebredden. Dersom de tre siste gårdene blir revet vil den symmetriske gaten med likeverdig bebyggelse på begge sider være tapt, noe vi synes er svært beklagelig.
Antagelig lar ikke nr. 4 og 6 seg berges, mens situasjonen er en annen for nr. 30 B. Denne gården ligger sentralt i gatebildet og den vil være med på å bevare minnet om hvordan man opplevde den symmetriske gaten. Bygningen har også stor egenverdi med et klart og markant preg av jugendstil, godt bevart i opprinnelig skikkelse.
Nr. 30 B er et signalbygg som fungerer som en hjørnesten i kvartalet mellom Udbyes gate og Elgeseter gate, nord for Magnus den Godes gate. Langs Magnus den Godes gate er den gamle karrébebyggelsen (bestående av 10 antikvarisk klassifiserte bygninger) intakt fra Klæbuveien og frem til Udbyes gate, når unntas Elgeseter gate 32-36, der det litt før 1980 ble reist en ny, tilbaketrukket hjørnebygning, nå Elgeseter gate 34.
Dersom nr. 30 B, som utvilsomt er den viktigste enkeltbygningen i gatebildet i Magnus den Godes gate, nå rives, vil også dette svært intakte gatebildet bli ødelagt i meget betydelig grad, og det historiske by- og bygningsmiljøet på Elgeseter vil lide et ditto stort tap. Nr. 30 B må derfor bevares.
Jugendstilsenteret i Ålesund har vært koblet inn i saken og uttaler seg mot at det dispenseres fra kommuneplanen for riving av de tre bygårdene Elgeseter gate 30b, samt Elgeseter gate 4 og 6. Jugendstilsenteret påpeker at nr. 30 B er den mest avanserte av disse og tilføyer at «Trondheims jugendstilbebyggelse har høy verdi i et internasjonalt perspektiv som for eksempel, Barcelona, Brussel og Riga. Selv om jugendstilbebyggelsen i Elgesetergate i Trondheim ikke er av den mest kjente og avanserte bebyggelsen så har den en høy miljøverdi, slik vi også finner den enklere jugendbebyggelsen i de nevnte byene som nettopp bygger oppunder det helhetlige inntrykket.»
Riksantikvaren vil ikke gå inn med fredning etter kulturminneloven og mener der er kommunen eller fylkeskommunen som har ansvaret.
Byantikvaren har rangert bygningen i klasse B og dette burde holde som argument for en bevaring.
I denne forbindelse vil vi minne om at de som vil bevare alltid har fått rett til slutt. Vi tenker her spesielt på Bakklandet, hvor bebyggelsen skulle vike for en motorvei; Kjøpmannsgata, hvor bryggene skulle vike for moderne bygg; og Ilsvikøra, som skulle saneres og bebygges med blokker. Ingen er vel i dag misfornøyd med at disse viktige kulturminneområdene ble bevart.
Hvordan kan Elgeseter gate 30 B bevares, samtidig som man får utvidet gaten til ønsket bredde?
Det finnes flere måter dette kan gjøres på. Man kan velge et kostbart alternativ som å flytte bygningen. Dette lar seg gjøre teknisk, men er neppe økonomisk gjennomførbart. Et bedre alternativ er å legge gaten i tunnel/kulvert under gaten. Dette kan uten problemer gjennomføres, men det vil fordyre prosjektet.
Det finnes imidlertid en billig og lett gjennomførbar måte å ordne problemet på, slik også Pir II arkitekter har pekt på i kronikk i Adressa den 27.6. i år. Andre byer har vært oppe i den samme problemstillingen, gatebredden skal økes og fine bygg står i veien. En av byene som har løst dette problemet på en utmerket måte er de tyske byene Aachen og Darmstadt, samt Praha i Tsjekkia.
Utvidelsen av kjørebanen har medført at det har blitt for liten plass til fortau og sykkelbane. Bilene krever plass og den andre trafikken blir derfor problemet. Måten man har løst problemet på i disse byene er like enkelt som det er genialt og kostnadsbesparende, samtidig som det bevarer viktige bygninger.
Det som er gjort er at fortauet er trukket inn i bygningen da det ikke lenger var plass til det på utsiden. I hver ende av bygningen lages en port og i den delen av huset som vender mot gaten lages et fortau og en sykkelbane. Antagelig ville man da også kunne få attraktive butikklokaler i resten av første etasje.
En slik løsning, brukt i noen av Europas mest kulturbevisste byer, ville også bli en god løsning i Trondheim.