Adresseavisens leder lørdag 13. desember

Historisk klimapakke

Saken oppdateres.



Selveste månelandingen til statsminister Jens Stoltenberg skyter nå fart takket være EU



Klimapakken EU-toppene fikk på plass i Brussel i går er intet mindre enn historisk. Det er meget positivt at unionen nå faktisk inntar rollen som pådriver i det tunge og krevende arbeidet med å bekjempe den globale oppvarmingen. Under forutsetning av at pakken overlever den videre prosessen i EU-systemet, vil de ambisiøse planene få direkte konsekvens for Norge. For det er grunn til å tro at de ulike deler av klima- og energiplanen vil bli norsk politikk gjennom EØS-avtalen.

Vi ser det som særlig interessant og spennende at stats- og regjeringssjefene i EU er blitt enig om en plan som kan finansiere utvikling av anlegg for fangst og lagring av karbon. Målet om å få til CO2-håndtering er både teknisk og økonomisk meget krevende. Det er derfor banebrytende når EU nå vil sikte seg inn mot utvikling av flere forsøksanlegg.

I norsk politikk er det lagt stor vekt på CO2-håndtering, konkret i tilknytning til gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. Det er dermed selveste månelandingen til statsminister Jens Stoltenberg (Ap) som nå skyter fart takket være unionen. Miljøvernminister Erik Solheim (SV) mener EUs plan for CO2-håndtering er strålende, og han tror den vil gjøre det lettere å lykkes med Mongstad.

Vi håper Solheim har rett. For det er hevet over tvil at Norge som stor olje- og gassnasjon er helt avhengig av en teknologisk revolusjon for å få bukt med de økende utslippene. I tilegg kommer de ambisiøse målene om å kutte utslippene med 30 prosent innen 2020. For å være realistiske tror vi ikke det er noen grunn til å skjerpe disse målene med det første. Det er faktisk langt viktigere å få fart på arbeidet med å nå dem. Det blir mer enn krevende nok.

Klimaforhandlingene som etter to uker ble avsluttet i Polen i går, ble omtrent så vellykket som det var grunn til å vente. Selv om resultatene ikke kan sammenlignes med suksessen i Brussel, er det av stor betydning at det nå er lagt et grunnlag for at verden kan forhandle frem en ny avtale i København om ett år.

Fra norsk side er det god grunn til å være fornøyd med rundene i Poznan. Særlig fordi forslaget om en finansieringsordning for klimatilpasning i utviklingsland ble så godt mottatt både i EU og Japan.

Viljen EU nå viser til forpliktende tiltak, rett nok med en byrdefordeling mellom øst og vest i unionen, vil vi tolke som et sterkt og nødvendig signal til resten av verden. Siden finanskrisen har tatt nesten all politisk oppmerksomhet de siste månedene, er det meget positivt at EU nå bidrar til å løfte klimapolitikken opp og frem igjen.



Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå