Vi er fristet til å mene at 100 dager er en meningsløs målestokk for politisk arbeid.
Men på dagens valgshow i Trondheim legger altså Fremskrittspartiet frem sin lenge varslede plan for alt de skal gjøre på 100 dager i regjering. En tilnærmet absurd fiksjon setter dermed dagsorden og fanger all oppmerksomhet.
Ikke siden Gudmund Hernes sin tid som helseminister i 1996 har noen lykkes med et så godt regiknep som det Frp har gjort i denne valgkampen. Hernes sitt merkelige prosjekt var det stikk motsatte av Frps jippo. Han bevilget seg 100 dagers tenkepause, mens Frp forsøker å gi inntrykk av at de kan snu opp ned på norsk politikk.
Alle vet at den politiske og byråkratiske kvernen maler så sakte at når vedtak blir virkelighet er det ingen som husker hvem som gjorde hva. Men Frp, som aldri har hatt makt, tror de kan bruke Kongens bord som samlebånd i turbofart. Alle regjeringer kan markere ny kurs på 100 dager, men det er heldigvis høyst begrenset hva en regjering kan gjøre uten å gå til Stortinget.
Heller ikke Frp kan oppheve parlamentarismen eller balansen mellom den utøvende, lovgivende og dømmende makt. Derfor kan det til og med reises tvil om Siv Jensen på sin første dag som statsminister er i stand til å kaste ut mulla Krekar eller i det minste bure ham inne.
Vi mener 100-dagersplanen til Frp er interessant siden den forteller mye om partiets ambisjoner. Frp har aldri vært nærmere en regjeringserklæring, og landet har aldri stått overfor en så høyreradikal kurs som det Siv Jensen vil ha – dersom hun får prøve seg. Og akkurat det er en grunnleggende premiss for å vurdere realismen bak sirkuset.
Vi kan ikke se at sannsynligheten for en Frp-regjering er stor. Det blir galt å utelukke muligheten helt, men som vi tidligere har påpekt, er det i så fall statsminister Jens Stoltenberg som må opptre slik at Jensen får makten. 100-dagersplanen er derfor først og fremst et godt PR-stunt for å holde valgkampen på Frp-sporet.
Trikset med de 100 første dagene er ganske kledelig for Frp, siden det er en amerikansk tradisjon med røtter tilbake til Franklin D. Roosevelt. Han bidro til å snu den økonomiske krisen i løpet av sine første 100 dager i 1933. Alle amerikanske presidenter har siden fått målt sine prestasjoner etter samme periode.
Siv Jensen må nok finne seg i å stille i en litt annen divisjon. Men ønskelisten, som vi presenterer deler av i dag, kan tolkes som et sterkt byggverk rundt hennes kandidatur som statsminister. Det er likevel ingen grunn til å tro at Jensen på kort tid får på plass milliarder i skattelette, fjerning av helsekøene og gigantsalg av statlige aksjer. Riving av bomstasjoner, nye motorveier og kutt i bistand og landbruksstøtte tar også tid. Asylsøkerne kan kanskje stenges ute ganske fort, men 100 dager blir fort for kort.
Frp har satt seg mål som blir temmelig absurde. Det gjør ingen ting, fordi regjeringsprosjektet er en fiksjon.