Motstanden mot norsk EU-medlemskap er historisk høy, viser ferske meningsmålinger. Krisen i eurosonen styrker nordmenns EU-skepsis.
I en EU-måling utført av Sentio for Klassekampen og Nationen før helgen, svarer 56,9 prosent av de spurte at de er imot norsk medlemskap i EU. I en annen måling som Respons Analyse har gjort for Aftenposten, sa hele 70 prosent nei til norsk EU-medlemskap.
Målingene skaper jubel hos nei-folket og tilsvarende depresjon på ja-siden. Bare hver tredje nordmann er i dag positiv til EU. Det er rekordlavt. Ved folkeavstemningen i 1994, stemte 47,8 prosent for EU-medlemskap.
Den økonomiske krisen i EU er hovedforklaringen på den økte motstanden. Økonomisk kaos og sosial uro særlig i Hellas, gjør inntrykk. Også Spania og Italia har store problemer med gjeld og underskudd. I England, som står utenfor eurosonen, må den nye regjeringen ta tunge tak for å få økonomien på rett kjøl.
Mens EU-land sliter i kjølvannet av finanskrisen, sitter vi på Europas grønneste gren, takket være vår oljerikdom. Vi har så langt klart oss godt gjennom finanskrisen på egen hånd. Tilliten til at politikerne klarer å lose landet gjennom krisen, er stor hos oss. Et kriserammet Island sendte søknad om medlemskap i EU, det samme gjorde i sin tid Sverige. Men nordmenn stoler mest på seg selv i nedgangstider. Nå lukkes Europa-døren enda tettere.
Problemene i eurosonen kan langt på vei forklares med mangelen på en felles europeisk finanspolitikk, mens man har en felles valuta. De landene som får hjelp gjennom krisepakken, må oppfylle strenge krav til nedskjæringer. Det kan føre til økt arbeidsledighet og sosial uro. Dette styrker den norske motstanden mot EU ytterligere.
Det burde gjøre positivt inntrykk at EU-landene til slutt klarte å bli enige om krisepakken til medlemsland på konkursens rand. Det viser at solidariteten innad i organisasjonen tross alt fungerer,selv om løsningen satt langt inne. Uten enighet om hjelpetiltakene, ville samarbeidet ha vært i en alvorlig krise
Det er i dag vanskelig å se noen økonomiske argumenter for et norsk EU-medlemskap, særlig så lenge vi er sikret markedstilgang gjennom EØS-avtalen. Skal ja-siden ha noen forhåpninger om økt EU-oppslutning i overskuelig fremtid, må de finne andre argumenter enn de økonomiske.
Europabevegelsen har som optimistisk mål å arbeide for en folkeavstemning om norsk EU-medlemskap i 2015. Vi tror den ballen vil bli liggende helt død i lang tid. Så lenge den økonomiske krisen i EU vedvarer, vil det være fåfengt å heise ja-fanen i Norge.
I dag har vi dessverre ingen levende politisk debatt om vårt forhold til Europa. Det er uheldig, ikke minst fordi vi allerede er tett knyttet opp til EU gjennom 6000 EØS-direktiver. Vi tilpasser oss, nesten uten diskusjon.
Flertallet i den norske befolkning foretrekker å sitte i «utenforskapet» i overskuelig fremtid.