Nesten 70 prosent av befolkningen fikk i løpet av fjoråret reseptbelagt medisin. Økningen i bruk av en rekke ulike typer legemidler er foruroligende.

Flere eldre og stor tilgang på stadig nye legemidler oppgis som årsak til økningen. Mange eldre mennesker kan ha

flere sykdommer og kan få ulike typer medikamenter. Det er et stort fremskritt at det utvikles nye medikamenter for en rekke sykdommer og kroniske lidelser. Takket være denne utviklingen er det nå hjelp å få mot helseplager det tidligere ikke fantes behandling for.

I artikkelserien «Norge på resept» har Adresseavisen den siste tiden belyst ulike sider ved bruken av reseptbelagt medisin, basert på opplysninger fra reseptregisteret i Folkehelseinstituttet. Tallene viser blant annet at flere kvinner enn menn får utskrevet legemidler på resept. Tallet på såvel voksne som barn som får utskrevet medikamenter mot ADHD har økt, det samme har bruken av sovemedisin blant barn og unge. Stadig flere får også medikamenter mot ulike livsstilssykdommer.

Det er grunn til å stille noen spørsmål om økningen i bruken av reseptbelagt medisin. Er det virkelig slik at sju av ti nordmenn er så syke at de trenger medisin på resept? Kan det være at sorger og bekymringer som hører menneskelivet til, blir omgjort til sykdom og behandlet som det? Foregår det med andre ord en sykeliggjøring og en overmedisinering i samfunnet vårt? Og blir det skrevet ut resepter der annen, mer ressurskrevende behandling hadde vært på sin plass?

Det siste spørsmålet er det all grunn til å stille når vi ser på bruken av legemidler mot depresjoner og søvnproblemer. Forleden ropte psykiater og professor i sosialmedisin ved NTNU, Steinar Krokstad, et varsko om tredoblingen i bruk av sovemedin til barn og unge. Krokstad ser ingen grunn til denne økningen, og mener at man bør se på hva problemene skyldes, fremfor bare å behandle symptomene. Vi tror mange av de samme spørsmålene kan stilles om bruken av andre medikamenter som skal dempe de nye «folkesykdommene» uro, angst og depresjoner.

Legemiddelindustrien har store økonomiske interesser i forbruket av legemidler. Legene disponerer store samfunnsressurser når de skriver ut reseptbelagt medisin. Mange medikamenter har negative bivirkninger. Alt dette tilsier at leger bruker sitt beste skjønn når de vurderer om en resept er svaret på problemene.