Ifølge en helt fersk FN-rapport har verden fortsatt mulighet til å unngå de verste konsekvensene av klimaendringer. Det er den gode nyheten vi trengte å høre i oppkjøringen til FNs klimatoppmøte i Paris i slutten av november. Det er all grunn til å kreve av verdens politiske ledere at dette klimatoppmøtet blir et vendepunkt, der fagre ord erstattes av konkrete mål og handling. For første gang er det bred enighet om at jorden står overfor globale klimaendringer som menneskene selv har forårsaket. Vi kjenner også konsekvensene av klimaendringene godt nok til å vite at vi ikke har noe tid å miste.

Havstigning, mennesker på flukt, ekstremvær, tørke, mindre jordbruksavlinger og polis som smelter er bare noen av de scenariene som vil møte oss. Skinnmagre isbjørner er blitt et symbol, men det er enda mer dramatisk at 20 til 30 prosent av artene på kloden står i fare for å utryddes på grunn av klimaendringer. Norge er mildt rammet, men konsekvensene her er dramatiske nok. Våtere og villere vær vil føre til flom, ras, snøfattige vintre og flere naturkatastrofer.

Rapporten fra FNs klimakonvensjon som ble lagt frem fredag, gir grunn til optimisme. Det er fortsatt mulig å nå det globale togradersmålet, og utslippene per verdensborger kan reduseres med åtte prosent innen ti år. Togradersmålet er satt for å unngå de mest dramatiske konsekvensene av global oppvarming. Skal det nås, må klimagassutslippene i verden kuttes opp mot 85 prosent innen 2050. Konvensjonen har gått gjennom de nasjonale klimaløftene som er lagt frem foran klimatoppmøtet. Påvirkningen av 146 nasjonale klimaplaner er analysert, og klimakonvensjonen mener å ha funnet ut at de sammen kan senke de globale utslippene «dramatisk». Dessuten vil klimaløftene bremse den globale utslippsveksten med omtrent en tredel mellom 2010 og 2030, sammenlignet med perioden 1990 til 2010.

Denne kunnskapen er viktig for å tro på at det nytter. Teknologi blir stadig bedre og det lanseres hele tiden løsninger som gjør at vi blir mer klimasmarte. Vi utnytter ressurser mer effektivt og reduserer utslipp fra menneskelig virksomhet. Det er likevel ikke slik at teknologi alene kan redde oss. Det er åpenbart at vi må forbruke mindre av jordens ressurser. I et rikt land som Norge betyr det at vi alle må endre vanene i en mer klimavennlig retning. Det innebærer alt fra våre reisevaner, hva vi forbruker og hva vi legger på tallerkenen. Klima må gjennomsyre alle våre handlinger.

I dag har Adresseavisen valgt å markere dette og lar klima være et gjennomgående tema på våre nettsider og i papiravisen.