Arkitekt Ole Wiig har tilbudt Trondheim en julegave som byen abolutt bør takke ja til.

Tordenskiold bydel: Arkitekt Ole Wiig ser for seg en ny bydel kalt Tordenskiold, her vil det være gangbru fra Tordenskiold allmenning over til den gamle driftsbanegården til jernbanen. Foto: Arkitektkontoret Narud Stokke Wiig/Rift

Arkitekter har den fordel når de vil legge frem forslag at de kan visualisere sine ideer og visjoner. Ole Wiig har lagt frem skisser som viser hvordan det kan bli seende ut i sentrale deler av Trondheim. Det er lett å bli begeistret for Wiigs tanker om å knytte sammen de vestlige delene av Midtbyen med Brattøra, passasjerbåt i rutetrafikk langs byens sjøside og ikke minst skissen som viser at det kan bli plass til en stor park på Brattøra.

Forslagene er gjennomførbare og moderate, men det kanskje aller viktigste ved ideene som kommer fra Wiig er at det viser at det er fullt mulig å bosette veldig mange mennesker i sentrale deler av Trondheim, uten at byen mister sitt særpreg. I mange år har det vært bred politisk tilslutning til en linje om at det skal bygges tettere i Trondheim, særlig i områder nær Midtbyen. Med noen få unntak er det blitt med målsettingen. Det fortettes og bygges mye, men lite av det har skjedd i nærheten av kollektivårene sør og øst for byens sentrum, der politikerne sa at fortettingen skulle skje.

Byfornyelse tar tid og det skal ta tid, men det betyr ikke at byråkrater og politikere kan skusle bort tiden. Trondheim vokser med om lag tre tusen innbyggere hvert år. Det er ingenting som tyder på at urbaniseringen vil avta, heller tvert om. Hvis byen ikke bestemmer hvordan utviklingen skal være, blir utviklingen det den blir. Det trenger ikke være en ulykke, men kan bli det. Det er eksempelvis langt vanskeligere å ta riktige grep i kollektivtrafikken hvis det ikke er et langsiktig perspektiv på hvor folk skal bo og arbeide. Det er også slik at Trondheims utvikling i et klimaperspektiv betinger at det bygges tettere og mer urbant.

Wiigs forslag viser at det haster med å få Jernbaneverkets godshåndtering bort fra Brattøra. Det haster også med å behandle kommunedelplanen for Nyhavna. Det har tatt altfor lang tid, og somlingen er både uforståelig og fullstendig unødvendig. Det er seks år siden bystyret besluttet å gå i gang med en kommunedelplan for området. Lokale myndigheter er prisgitt fremdriften i andres beslutninger når det gjelder godsterminalen på Brattøra. Sendrektigheten på Nyhavna har Trondheim kommune fått til helt på egen hånd.

Det kan bosettes 50 000 mennesker i sentrale deler av Trondheim, ifølge arkitekt Wiigs skisser og forslag. Det er mange mennesker, men tilsvarer mindre enn 20 års folketallsvekst. Trondheim trenger derfor flere innspill av dette kaliberet, hvis byens politikere og byråkrater med troverdighet kan si at de styrer utviklingen.