Adresseavisen Lederartikkel

Det påhviler våre myndigheter et stort ansvar om vi fortsatt skal være et fritt, liberalt og trygt samfunn.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening.

Det er mye vi foreløpig ikke vet etter tragedien i Nice torsdag kveld: Franske myndigheter har sagt at hendelsen unektelig bærer preg av terror, men ingen har i skrivende stund tatt på seg ansvaret for noen terroraksjon.

Men dette vet vi: En lastebil kjørte inn i folkemengden ved Promenade des Anglais cirka klokken 23 torsdag kveld. Folkemengden var samlet for å feire Frankrikes nasjonaldag. 84 mennesker er døde, flere av dem barn. Et titalls personer er skadet, flere av dem kritisk. De døde og skadde er ofre for en uhyrlig handling, som lignet et målrettet angrep. Franske myndigheter har utpekt en 31 år gammel tunisisk statsborger med oppholdstillatelse i Frankrike som gjerningsperson.

Situasjonen på stedet var kaotisk. Det forteller både tv-bilder og øyenvitneskildringer. Ugjerningen skapte en massiv frykt, som nødvendigvis vil være der lenge. Hendelsen rammet ikke bare de som var til stede, men hele Frankrike. President Francois Holland utvidet fredag unntakstilstanden i landet i tre nye måneder. Franske reservestyrker i politiet og hæren er mobilisert.

Hendelsen rammet også Europa og verden for øvrig. Ifølge Politidirektoratet i Norge, er det foreløpig ikke grunn til å iverksette tiltak her. I løpet av de nærmeste timer og døgn vil vi få mer informasjon om hendelsen og gjerningspersonens beveggrunner. PST følger situasjonen tett. De siste årene har Europa vært rammet av terror en rekke ganger.

Det har vært angrep i Paris, mot både satiremagasinet Charlie Hebdo, et jødisk supermarked, konsertstedet Bataclan, flere restauranter og fotballarenaen Stade de France. I Brussel kom angrepet mot flyplassen og kollektivtransporten. I København var åstedet en jødisk synagoge og et seminar om ytringsfrihet og kunst. Nylig ble flyplassen i Istanbul rammet. Alle disse angrepene har vært knyttet til ekstrem islamisme.

I Norge markerer vi snart femårsdagen for terroren på Utøya og i regjeringskvartalet. Her var gjerningspersonen en høyreekstremist. I lørdagens Ukeadressa besøker vi flere av de overlevende. Selv om det går bedre med de fleste, vil alle bære med seg hendelsene fra Utøya resten av livet. Enkelte sliter ennå.

77 mennesker ble drept den 22. juli. Det er blitt et nasjonalt traume. Gjørv-kommisjonen kom i etterkant med sterk kritikk av myndighetene på en rekke områder. Journalistikk de siste ukene har vist at Norge ennå har mye å gå på, for eksempel når det gjelder politiets beredskap og våpenlovgivning. Når terroren rammer, må samfunnet vårt ta lærdom av dette. Det gjelder både idémessig og rent praktisk.

Dette er også gyldig for hendelsene i Europa, selv om de har et annet ideologisk fortegn. Ekstremisme er en fellesnevner. Det er også menn, som på en eller annen måte er blitt marginalisert. Utviklingen av parallellsamfunn må forhindres. Våre samfunn må være i stand til å plukke opp både ensomme ulver og lyssky miljøer, der frustrasjon blir næret av aggressiv hatideologi.

I sin tale til det franske folk, gjorde Holland det klart at landet vil trappe opp sin innsats mot ekstremistgruppa IS. Han gikk langt i å plassere ansvaret, selv om forbindelsen er usikker.

Norge har også forpliktet seg til å bidra i kampen mot IS, der den først og fremst kjempes i Syria og Midtøsten. Men kampen mot ekstremisme må også kjempes på hjemmebane. Det påhviler våre myndigheter et stort ansvar om vi fortsatt skal være et fritt, liberalt og trygt samfunn.