Det må en bergenser til for at St. Olavs Hospital skal få det mest moderne utstyret til forskning og kreftbehandling.
Trond Mohn (73) var mandag hovedpersonen på byggestarten for et senter for bildediagnostikk på St. Olav. I 2012 betalte den rike og rause bergenseren 50 millioner kroner for at sykehuset kunne få avansert utstyr for bildediagnostikk. Lokalt næringsliv samlet inn 40 millioner i tillegg. Nå betaler Mohn ytterligere 40 millioner for at utstyret kan brukes bedre og til nye formål.
Når PET-senteret står ferdig, kan St. Olav selv lage de radioaktive isotopene som er nødvendig for å bruke de avanserte maskinene. I dag flys isotopene fra Oslo, noe som er tungvint, kostbart og reduserer bruksmulighetene.
Det er først når St. Olav blir selvforsynt, at utstyret for avansert bildediagnostikk kan brukes til forskning. Kavli-instituttet, med Moser-miljøet i spissen, er klar til å bruke utstyret blant annet på forskning på Alzheimers sykdom og på MS.
Trond Mohn har vært en av Norges aller rikeste og er kanskje helt øverst når det gjelder å dele rikdommen på ulike gode formål. For snart to år siden ble det anslått at han har brukt 4,7 milliarder kroner i pengegaver, de fleste innen forskning, helse og idrett. Han har gitt mest penger til formål i Bergen, men også i Tromsø har fotball fått noe, mens forskning har fått svært store beløp.
Rikingers raushet er først og fremst positivt. Men det er også negative sider ved filantropi, hvis private pengegaver griper inn i prioriteringene i den skattebetalte offentlige sektor. Vi skal også være glad for at vår samfunnsmodell ikke er avhengig av milde gaver.
Innvendingene reduserer ikke betydningen av det Trond Mohn har gjort for bildediagnostikk ved St. Olav, eller det som andre svært velstående personer gjør i eller utenfor Norge. Mange av gavene treffes ikke av medias søkelys, fordi giveren ikke ønsker offentlig oppmerksomhet.
Enn om Trøndelag hadde hatt like rause rikinger, med like gode holdninger til det å dele med fellesskapet.