Adresseavisen mener

Nye lønnskutt er ikke god musikk

Nye lønnskutt er ikke særlig musikalsk, etter at reallønnen i fjor gikk ned for folk flest.

Saken oppdateres.

I 2016 steg prisene mer enn lønningene. Lønningene økte med 1,7 prosent, mens prisene økte uventet mye, hele 3,6 prosent. Ifølge tallene som Teknisk beregningsutvalg la frem tidligere denne uken, har lavere skatt dempet fallet i kjøpekraft. De fleste er likevel på minussiden, det vil si at lønningene i 2016 var mindre verdt enn året før. Det er første gang siden 1989 at reallønnen går ned.

Det er forunderlig at lederen i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, mener at arbeidstakerne bør være forberedt på å tape kjøpekraft også i år. Det sier han i forkant av vårens såkalte mellomoppgjør.

Norsk lønnsdannelse er i særklasse eksemplarisk. Den bidrar til økonomisk stabilitet, konfliktløsning, ansvarlig styring og mindre arbeidsledighet enn i alle land Norge kan sammenlignes med. Kontrakten mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverne og staten, er solid, styrende og solidarisk. Går vi 20 år tilbake i tid, var det såkalte solidaritetsalternativet en av de fremste vekstfaktorene for norsk økonomi i en vanskelig periode.

Lønnsmoderasjon har vært viktig og vil være det også i fremtiden. Nå har lønnsnivået i Norge gått ned, målt mot våre viktigste handelspartnere. Men det er land som alle har langt høyere ledighet. Lønn og ledighet henger tett sammen. Fagbevegelsen har stått for en ansvarlig lønnspolitikk i flere tiår. Vi er glad for at LO-lederen slår fast at det vil komme moderate krav også i år.

Bakteppet for lønnsoppgjøret er at norsk økonomi er i ubalanse, men ikke i krise. Lønnsutviklingen er ulik og påvirket av ledigheten som særlig rammer oljerelaterte næringer. Større grad av lokale lønnsavtaler enn det vi normalt har hatt, vil være en stor fordel i disse tider.

Tallene som nå ligger på bordet, gir ikke grunnlag for at profilen i årets oppgjør skal være ny nedgang i reallønnen.

På forsiden nå