EU er inne i sin største krise noensinne. Men hele byggverket er basert på kriser, konflikter og kompromisser.

Lørdag er det 60 år siden Romatraktaten ble inngått. Den dannet grunnlaget for kull- og stålunionen mellom Tyskland og Frankrike, som etter hvert ble til EEC, EF og nå EU. Svarte skyer henger over jubileet som skal feires i mange land, også her hjemme. Brexit, euroen, migrasjon og flyktninger, proteksjonisme, Donald Trump og Tyrkia er stikkord for krisetilstanden.

Muligheten til å melde seg ut av EU har på papiret alltid vært der, men ingen har gjort det – tvert imot – før britene nå begynner å pakke flyttelasset. Dermed er det blitt flere land som ser i retning utgangen enn mot inngangen. Den nye amerikanske presidenten gjør ikke valget enklere.

For unionen er kriser også en påminnelse om nye muligheter. Men dagens situasjon er alvorlig, ikke bare fordi et av de største medlemslandene vil melde seg ut, men også fordi økonomien er i ulage og fordi unionsmotstanderne er i fremgang i mange land.

Stabiliteten EU i årevis har gitt mange land, er borte. For britene handler det ikke bare om Brussel, men også om Nord-Irland og Skottland. Men brexit er én ting. Frankrike, Spania, Italia, Hellas og flere tidligere Sovjet-republikker reiser utfordringer det ikke er mulig å se svaret på nå. Bare kansleren i Berlin, den uslitelige Angela Merkel, kan gi ny gnist til EU, slik det nå ser ut.

EU er blitt et alleuropeisk samarbeid mellom 28 medlemsland. I 1957 var det bare toll og handel. I dag dekker samarbeidet de aller fleste politikkområder, også deler av utenrikspolitikken. For mange små land har det vært en særlig stor gevinst at stormaktsspillet i Europa i stadig større grad er blitt erstattet av et regelstyrt og rettsbasert samarbeid. Det har sine åpenbare fordeler, men de mange tusen direktivene kan også være en pest og en plage.

Gjennom EØS-avtalen banker vi ofte på plass direktiver i større fart enn mange medlemsland. I nei-landet Norge øker EU-motstanden, samtidig som det største og viktigste EU-landet, Tyskland, nå er blitt vår viktigste handelspartner.

EU har bidratt til fred, fri handel og økonomisk utvikling. 60 år etter starten er det beklageligvis mye som butter imot.