Bystyret i Trondheim vedtar i dag en ny klimaplan for 2017 til 2030. Den setter klare mål for en klimatilpasset kommune innen 13 år. Det er viktig at planen lykkes.

Derfor trenger Trondheim sterk styring og bred politisk enighet i årene fremover.

I 2010 vedtok kommunen den forrige klimaplanen. For sju år siden var målet at de direkte klimagassutslippene skulle reduseres med 25 prosent i 2020, sammenlignet med 1991. 2020 nærmer seg, og det er ingen ting som tyder på at målet er innen rekkevidde om to og et halvt år. Derfor trengs det nå en ny og mer ambisiøs plan og tydeligere politiske grep.

Det er flere grunner til at målsettingen for 2020 ikke blir nådd. CO2-utslippene har økt de siste årene. Utskifting av biler med fossilt brensel har ikke gått raskt nok. Utslipp fra fjernvarmeanlegget på Heimdal, som er byens største utslippspunkt av CO2, representerer en stor utfordring for å få klimagassene ned. Teknologi for fangst og lagring av CO2 er ikke klar. Skal fjernvarme fortsatt være en energikilde, er det avgjørende at man lykkes med teknologiske fremskritt for å få klimagassutslippene ned.

Transport står i dag for 50 prosent av CO2-utslippene i Trondheim. Energiproduksjon, som fjernvarmeanlegget, utgjør 25 prosent og 15 prosent kommer fra oppvarming og fyring i bygg. I den nye planen legges det opp til en helhetlig tilnærming for å få de samlede utslippene ned. Planen forutsetter at klimaavtrykket fra Trondheim kommunes egen virksomhet, næringslivet og innbyggerne reduseres. Alle må bidra, og alle må belage seg på endringer.

Trondheim har allerede Miljøpakken på plass, snart rulles superbussene ut. Mye er allerede gjort, og det gir mulighet til å sette nye mål. Det er avgjørende at det nye kollektivsystemet blir så attraktivt at enda flere setter igjen bilen hjemme. Det krever politisk mot å gjennomføre bedre kollektivløsninger, bedre tilrettelegging for gående og syklende og restriksjoner på biler med fossilt drivstoff.

Det er vilje i befolkningen til å bidra, men det forutsetter kloke politiske valg og folkevalgte som har gjennomføringskraft også for mindre populære klimatiltak.