Trondheim kommune topper listen over kommuner som har bygd ned mest matjord i perioden mellom 2004 og 2015. Det er en førsteplass Trondheim burde vært foruten.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for bioøkonomi viser at det stadig blir mindre dyrket mark i landet. I perioden fra 2004 til 2015 er det bygd ned nesten 100 000 dekar matjord. Trondheim kommune ligger på topp. Her ble hele 2831 dekar dyrket mark bygd ned i samme periode. Det er svært beklagelig at politikerne i Trondheim ikke gjør mer for å verne de områdene som er best egnet til å produsere mat.

Vil du ha ukas meninger fra Adresseavisen gratis i innboksen? Meld deg på mitt nyhetbrev via denne lenken

Avisa Nationen skriver at Norge bygger ned 8000 dekar matjord årlig. I stor grad er det også den aller beste matjorda som bygges ned. På 12 år, mellom 2004 og 2015, forsvant det matjord som tilsvarer et område like stort som alt jordbruksareal som i dag er i drift i Aust-Agder fylke.

For første gang er det nå kartlagt hvor mye matjord som faktisk forsvinner hvert år. Tidligere har man bare hatt oversikt over hvor store områder kommunene har planlagt å bygge ned. De nye tallene er et viktig verktøy for å få oversikt over hva som skjer, og for å stanse denne negative utviklingen.

Det er boligbygging i byer og tettsteder som er den viktigste årsaken til at matjorda forsvinner. Politikere presses ofte av ivrige utbyggere som ønsker å gjøre attraktive områder om til bolig og næringseiendom. Når befolkningen vokser i byene, møter politikerne krav om at nye områder legges ut til boligformål. Bak ligger en ambisjon om å etablere nok nye boområder slik at det ikke blir knapphet på nye boliger, og dermed økte boligpriser. I for mange tilfeller har de lokale politikerne gitt etter og ikke holdt fast på at matjorda må vernes.

Stortinget har skjerpet jordvernet, men lite tyder på at lokale politikere tar signalene på alvor. Vi trenger et sterkere vern av matjorda i årene som kommer. Det er en nasjonal oppgave å sørge for at det finnes nok områder å dyrke mat på også for kommende generasjoner. Dersom kommunene ikke klarer å verne dyrket mark, er det på tide at staten sikrer et mer effektivt vern. Boligbygging i matfatet vårt må unngås.