Storting og regjering er enige om at ideelle aktører må spille en større rolle i helsevesenet. Det fremstår som talemåter i møte med dagens anbudspraksis.
Da Helse Midt-Norge (HMN) nylig tildelte avtalene for spesialisert rehabilitering for fire år fremover, falt Betania Malvik helt ut av listen. Klinikkene til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) på Røros mistet avtalen for sykelig overvekt.
Tilbudene som frem til nyttår blir gitt i Malvik og på Røros, blir fordelt på andre private aktører, de fleste kommersielle. Et par er helt nye som tilbydere. Totalt viser HMNs avtaletildelinger en dreining fra ideelle til kommersielle aktører. Dette er i strid med klare signaler fra Stortinget og regjeringen.
Såvel ideelle som kommersielle aktører er viktige innslag i det norske helsevesenet. Vi har århundrelange tradisjoner for at ideelle organisasjoner har gått i bresjen for å gi nødvendig helsehjelp til befolkningen. De private har ofte stått for nytenkning og alternative metoder som kompletterer det offentlige helsevesenet.
Ifølge lov om offentlige anskaffelser må alle avtaler om samarbeid mellom helseforetak og private aktører, gjennom en omfattende anbudsprosess. Slik må det være for å hindre at aktører får kontrakter uten å stadig forbedre seg. Ingen må få avtale av gammel vane. Anbudssystemet skal sikre at de ulike aktørene tilbyr tilgjengelige tjenester av høy kvalitet til en rimelig pris. Det bør være en selvfølge at HMN veier de ulike kriteriene mot hverandre og ikke tar mest hensyn til pris. Men vi deler flere politikeres bekymring for at de ideelle aktørene gradvis skvises ut av kommersielle. De sistnevnte har ofte bedre økonomi og kan presse prisene ned. Det kan også være forskjeller i de ansattes lønnsvilkår.
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet sier at det kan være mulig å gi forrang til ideelle virksomheter. Det er bra at dette nå skal utredes.
Uten et slikt rom vil målet om å si ja til ideelle aktører bare være tomt prat.