Etter at den kalde krigen var over, har vi latt Sivilforsvaret forfalle. Det er tid for å oppgradere vårt totale forsvar.
I naiv tillit til at all fare for krig og ufred var over da Sovjetunionen og Warszawapakten kollapset, ble såvel Forsvaret som Sivilforsvaret nedprioritert. Resultatet blir vi stadig minnet om, gjennom nedslående rapporter om et nedskalert forsvar og et sivilforsvar som knapt er i stand til å ivareta sine lovpålagte funksjoner. Beredskapen ble gradvis bygget ned fra 1990 i alle deler av det som tilsammen utgjør Totalforsvaret.
Dette er i dag et fremmedord, men fortsatt aktuelt. Det er alle de militære og sivile ressurser som jobber sammen for å forebygge og håndtere kriser av alle slag, fra ulykker, naturkatastrofer, til terror og væpnet angrep mot landet.
Før jul i fjor ble det laget et kritisk rapport om tilstanden i Sivilforsvaret fra FFI - Forsvarets Forskningsinstitutt. Den ble først holdt hemmelig, mens en ugradert versjon ble offentliggjort i vår.
FFI har vurdert de tre delene av det som tilsammen utgjør Sivilforsvarets tiltak i en krigs- elller krisesituasjon: Varsling, evakuering og beskyttelse. Varsling gjennom de tradisjonelle sirenene når i dag bare halve befolkningen og bør utvides med SMS-varsling, foreslår FFI. Evakuering blir ikke omtalt i den ugraderte delen av rapporten, mens beskyttelse omtales som et lite troverdig tiltak.
FFI beskriver nedslitte, umoderne og lite tilgjengelige tilfluktsrom som ikke kan beskytte mer enn halvparten av oss. Boliger bygges ut med dispensasjoner for lovpålagt andel tilfluktsrom. De som finnes, må oppgraderes og moderniseres slik at de kan gi trygghet også i dagens risiko- og trusselbilde.
Det er beklagelig, men dessverre ikke overraskende at også Sivilforsvaret er blitt nedprioritert, som en del av vår totale beredskap. Høyre vil gjøre beredskapen til et tema i valgkampen.
Her hører også Sivilforsvaret med.