Etter 14 år ved makten i Trondheim utfordres Ap på hvordan de forvalter den posisjonen velgerne har gitt dem.
Ordfører Rita Otterviks rolle i forholdet mellom politikerne og administrasjonen kritiseres også. Både varaordfører Hilde Opoku (MDG) og Ingrid Skjøtskift (H) ønsker en gjennomgang av regelverk for politisk behandling og arbeidsformen i rådhuset.
Det er en debatt Arbeiderpartiet skylder velgerne å ta på alvor. Etter 14 år som byens viktigste politiske maktfaktor, er det naturlig å nå sette en fot i bakken for å se om regelverket bør endres. Det er viktig å hele tiden vurdere om åpenheten i den politiske prosessen er god nok, og om den brede politiske alliansen, som ledes av Ap, fører til at flere avgjørelser skjer bak lukkede dører.
Det er legitimt å være bekymret for at ordfører Rita Ottervik og Ap har skapt en så bred politisk allianse at det offentlige ordskiftet forsvinner. Når sentrum venstrealliansen omfatter 70 prosent av det politiske miljøet i bystyret, oppstår muligheten for at flertallet heller ferdigdiskuterer sakene bak lukkede dører, fremfor å føre en åpen debatt på møtene som velgerne kan følge med på.
Partier som samarbeider skal selvsagt ha mulighet til å koordinere seg. Men velgerne har krav på å vite hvordan de ulike partiene prioriterer. I dag ser vi for lite til ulikhetene mellom partiene. Det er ofte de ferdigdiskuterte løsningene som presenteres offentligheten etter at debatten har foregått i lukkede møter. Den politiske debatten i Trondheim er blitt fattigere etter at det brede samarbeidet kom på plass.
Kritikken rammer også ordfører Rita Ottervik. Selv om kritikerne ikke dokumenterer det, rettes det anklager om at ordføreren sender saker tilbake til rådmannen der hun er uenig i rådmannens innstilling, uten at formannskapet er involvert. Adresseavisen kjenner ikke til om dette er vanlig. Men at ordførerens kolleger i rådhuset bærer på en slik mistanke bør være nok en grunn til en gjennomgang av makt og roller. Både ordføreren, Ap og flertallspartiene har et ansvar for å forvalte den makten de har til beste for lokaldemokratiet.