En måned før høstens stortingsvalg er det bare å slå fast at det meste er åpent og uavklart.
Hovedinntrykket av de mange meningsmålingene som er tatt opp etter sommerferien, er at det rødgrønne forspranget har krympet. Det skyldes delvis at Senterpartiets sterke vekst har stagnert samtidig sliter Arbeiderpartiet med å komme på offensiven. Den foreløpige vinneren ser ut til å være Høyre, som har sett gode tall både hos InFact for VG og Norfakta for Nationen og Klassekampen. Det er fortsatt et rødgrønt flertall, men det er slett ikke så stort som det så ut i vår.
Med høy sannsynlighet vil valget avgjøres av småpartiene. Det store spenningsmomentet er knyttet til den mye omtalte sperregrensa. Både SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vaker over eller under de magiske 4 prosentene. I tillegg er Rødt en mulig joker som kan gjøre et godt valg. Jonas Gahr Støre gjorde det tidligere i sommer klart at det var uaktuelt for Ap å gå i regjering med MDG og Rødt. Til det er forskjellene for store, uttalte han. Det er neppe heller en ønskesituasjon for Støre å bli avhengig av Rødt eller MDG på vippen.
Situasjonen er heller ikke enkel på borgerlig side. Venstre har lenge slitt på målingene. Norges eldste parti har hatt det med å havne under sperregrensa annethvert valg. Sympatibarometeret som Bergens Tidende har laget i samarbeid med Norsk medborgerpanel burde være deprimerende lesing for venstreledelsen. Tallene viser at Venstres popularitet har falt kraftig, både blant egne velgere og ikke minst blant høyrevelgerne. Venstre skal gjøre en god valgkamp for å rette opp dette inntrykket. Men uten Venstre over sperregrensa skal det svært mye til å stable på beina et borgerlig flertall
Derfor hviler regjeringens skjebne nok en gang i Venstres hender. Det vet statsminister Erna Solberg og hennes regjeringskamerater utmerket godt, og det er neppe en god følelse. Venstre har i mange saker vært en høyrøstet kritiker av regjeringens politikk. Mange i Høyre og Frp er lut lei av Venstre, men må likevel holde seg for nesen og krysse fingrene for at partiet gjør et godt valg. Småpartiene viser gang på gang at deres betydning ikke kan undervurderes i norsk politikk. Til manges irritasjon, men slik virker heldigvis demokratiet vårt.